Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden

Går i krigen for rocken

Går i krigen for rocken

MUSIKK: Motorpsycho pløyer ikke ny mark, men høster det de har sådd gjennom 25 år med «Behind the sun».

Mørkt i skyggen av korset

Sufjan synger om savn, så vakkert at det gjør vondt.

Fra oppvekst til opprør

Kendrick Lamar har lagt barndommen bak seg, og utfordrer på kompleks oppfølger.

Råere Rasmus

Rasmus Rohde og co. med morbid kulturhistorie som kommer til å spille hjernen din noen puss.

Optimistisk melankoli

Pent knippe såre pianoballader i debutalbum som gjør inntrykk.

Helvetes kakofoni

Leviathan gjør svartmetallen uforutsigbar, stygg og foruroligende igjen.

Profesjonell punk

Hjerteslags jordnære punk med allsangpotensial skjemmes av litt for store og tydelige effekter.

Bekmørk byvandring

Endelig er Kollwitz tilbake. Skarpere, smartere og styggere enn sist.

Ettertenksom energi

Det mest oppløftende norske debutalbum på lenge.

Knopfler søker ungdomskilden

Trondheimsaktuelle Mark Knopfler leverer et solid og sympatisk, vel pyntelig soloalbum. Men han glimter til!

Lever for dansegulvet

Madonna fortsetter å lete etter den gamle formen på «Rebel Heart».

Vital dødsdans

Haust byr på sporadisk sexy og inkluderende nihilisme.

Ida Jenshus går nye veier

Hennes dristigste og beste album så langt.

Si hva?

Sveriges nye elektropop-duo tar få sjanser på debutalbumet.

Stor nok dose

Sjuende far i huset er meget bra i sin sjanger, men 25 livelåter på to brett kan bli i overkant.

Ingen fordømmelse

Selv med lokalorientert stjernelag sliter Manifest med å engasjere nevneverdig.

5

Behind the sun

Presseskrivet som følger denne plata er interessant. I utgangspunktet en humoristisk tekst om «The Four Norsemen of the Rock/Avant» og deres kosmiske kamp mot overfladisk kultur med glitter og lureri – en kamp der våre helter, rockens redningsmenn, til slutt går seirende ut. Nå er det lite jeg finner mindre sexy enn syting på vegne av rocken, som om hvite menn med gitar skulle være underprivilegerte (søk opp Arctic Monkeys' takketale på Brit Awards nylig som et grelt eksempel). Det er også grunn til å nære skepsis til «ekthet» og «autentisitet» som kunstneriske kvalitetsmål. Da er det desto større grunn til å heie på talent, dedikasjon, fordypelse og stahet. Og der er Motorpsycho fortsatt uangripelige.

På fjorårets «Still Life With Eggplant» låt de som et band som prøvde å samle seg etter kraftanstrengelsen med rockoperaen «The Death Defying Unicorn». «Behind the Sun» er tappet fra samme kilde, samtidig en videreføring av anslagene. Ingen låter her er like renskårne som «Afterglow», ingen like løse som «Ratcatcher», likevel står prosjektet og tankegangen tydeligere fram. «Hell»-suiten (som stort sett er blitt en overraskende sober og pen affære) går over begge platene, og knytter dem sammen. Også på «Behind the Sun» nyter bandet godt av gjest Reine Fiskes økonomiske og følsomme gitar- og mellotron-fargelegging.

De siste årene har Motorpsycho boret dypt innover og nedover. De har også sett stadig mer eksplisitt bakover i musikkhistorien – egen katalog inkludert. Én måte å høre «Behind the Sun» på, er som et slags tverrsnitt av Motorpsycho gjennom 25 år. Her får vi prog- og hardrock, psykedelia, sørstats- og vestkystrock, kosmiske utskeielser og intim folk. Mesteparten godt forankret i 70-tallet. Å omfavne den klassiske rocken er ikke det hippeste man kan gjøre, noe bandet helt sikkert lever aldeles utmerket med. For i stedet for å pløye ny mark, er dette et Motorpsycho som virtuost høster det de har sådd gjennom 25 år.

Det starter godt og duvende mykt med «Cloudwalker (A Darker Blue)». Sør møter vest på en låt som hadde passet i bandets mest melodiøse periode rundt årtusenskiftet. Etter skjelvende skjøre og fine «Ghost», tråkker de til med et sjeldent tradisjonsbundet, fett og rullende hardrockriff på Snah-frontede «On a Plate». «The Promise» blir en slags videreforedling, et groovemonster med orgelklimaks og et riff som muligens er en ørliten hyllest til Jethro Tulls «For a Thousand Mothers»? «Kvæstor» er sikkert morsom live, men det progga instrumentalkappløpet låter showpreget og hult på plate. I mine ører det eneste feilskjæret sammen med den litt for anonyme balladen «Entropy». «Hell, part 4–6» er derimot en seigvakker triumf, der første tredel preges av Bent Sæthers smidige, elastiske bassgang, i andre del glir en drømmende, nydelig melodi ut av mellotron-tåka, før siste del hardner til og presenterer en melodi som oser østlig mystikk. «The Magic & the Wonder (a Love Theme)» har platas fineste gitarmelodi – mens avslutningen «Hell, Part 7: Victim of Rock» er bandet på sitt mest buldrende groovy, en rødglødende, monumental jam av typen jeg vil hevde ingen i hele verden gjør bedre.

«Behind the Sun» vil ikke ta noen av bandets fans på senga. De få overraskelsene finnes på musikalsk mikronivå, eller i kløktig sammenstilling av låter og elementer innen helheten. På ett vis blir de i stadig større grad et selvforsynt bandprosjekt med en indre logikk, som kun unntaksvis forholder seg til omverdenen. Et norsk Grateful Dead, kanskje, med potensielt fremmedgjørende effekt på alle som ikke kjenner kodene. Samtidig gir tankegangen, enn så lenge, utslag i et utpreget vennlig album, preget av gnistrende spilleglede, varme, generøs variasjon og ensemblespill på svimlende høyt nivå.

Heller enn frekke, radikale mønsterstudenter som stiller spørsmål ved etablerte sannheter, er Motorpsycho blitt ærverdige professorer i anvendt rockhistorie. En rolle som kler dem – den også – selv om de har gitt ut mer oppsiktsvekkende plater enn denne.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus