Nesten 200 år etter Hoffmann skrev eventyret, over 100 år etter at balletten med Tsjajkovskijs musikk ble uroppført, og nesten 20 år etter at Disney/Pixar produserte den første Toy Story-filmen, er det urpremiere på Trøndelag Teaters variasjon over eventyret.

Det er skrevet av teatrets Mads Bones, Matilde Holdhus og Olve Løseth, med musikk av Kyrre Havdal – og sangtekster av Mads Bones.

Det er store sko denne kvartetten skal fylle, og teatersjefen følger på med å satse maksimalt på oppsetningen. Den er en av Trøndelag Teaters hovedsatsinger i 2013, og antydet som juleforestilling i år fremover.

På grensen til dumdristig

Det er dristig, ja på grensen til dumdristig. Men den som våger vinner. Nøtteknekkeren kommer til å bli en publikumstreffer denne førjulen. Forestillingen vil ha gode muligheter til å vokse seg enda bedre om den blir en tradisjon, for en del svake passasjer finnes. Den har noe å gå på både i kvaliteten på enkeltlåter, sangtekster og scener.

Drittstygge rotter

Men helheten er både imponerende og underholdende, enkeltdetaljer er til å måpe av. Barna får fantasikraft, spenning, drittstygge rotter og nurkete dukker. Voksne får små lure hint til Siv Jensen og gutta på skauen, svensktoppestetikk, en effektiv liten homage til Tsjajkovskij, lystgass, løsemiddelskadde luftveier og jenter med stjernedrømmer som lar seg lure backstage av rottekonger. Spesielt rutinerte teatergjengere kan glede seg spesielt til å oppleve Helle Ottesen som badeball og Jan Erik Berntsen som engel. Verdt inngangspengene alene!

Hele publikum får en stram og fartsfylt forestilling i en overlegen lekker scenografi, med en handling som er helt etter oppskriften, men samtidig har små overraskelser rundt hver sving. Det er hentet elementer fra de klassikere som allerede er nevnt, i tillegg til Alice i eventyrland, Tre nøtter til Askepott og mange flere. De åpne og skjulte referansene innbakt i stykket er en del av voksen-appellen.

Pyntedukkene i Porselenia

Hovedrollene i stykket er Marie (på premieren flott fremstilt av Ingrid Levik) og hennes yndlingsleke Nøtteknekkeren (Herbert Norum i godt slag) som blir sprell levende når det gjelder å komme seg til Lekeland for å redde lekene, julenissen og selve jula fra de stygge og onde rottene. For å få til dette må de finne tre nøtter, og blant annet lure pyntedokkene i Porselenia og knekke julenøtter i et tidstypisk gameshow. Mye moro, mye spenning – og musikk spredd over mange sjangre.

Hovmester og rottekonge

Øyvind Brandtzæg er nesten like ond som hovmester som han er som rottekonge, mens Trond-Ove Skrødal er like lur som Onkel Seniljusen som han er som selve julenissen (og det er ikke så rart). Silje Lundblad er søt og lettlurt som musa som til slutt faktisk får synge det både hun og teatret håper skal bli en julehit. Vi kunne nevnt flere, for store deler av skuespillerstaben på teatret er involvert – og det jobbes med detaljer på alle kanter på scenen. Og litt i salen.

I Oslo er balletten «Nøtteknekkeren» som ballett en solid førjulstradisjon. Operaen er stappfull i store deler av desember for det vakre, men ganske stive og polerte ritualet. Mange kunne ønsket seg en variant som er mer løs i snippen, mer tilpasset våre dagers formspråk, som har respekt for juleforestillingens vesen men samtidig er sprelsk og leken.

Her er den!