Det var i 2009 det originale «Torchlight»-spillet så dagens lys. Den gangstartet de tidligere «Diablo»-utviklerne og brødrene Max og Erich Schaeferselskapet Runic Games, som nå serverer oss oppfølgeren «Torchlight 2» på etsølvfat.

Enåpenbar sammenlikning til «Torchlight 2» er Blizzards «Diablo 3», en av vårensstørste utgivelser. Begge spilles ovenfra og ned, og i begge spillene genereresinnholdet mens du spiller. Verdenen blir satt sammen av tilsynelatendetilfeldige biter, litt som et puslespill. Forskjellen er at i puslespillet somer «Torchlight 2», hører alle delene sammen med hverandre, og byr derfor påuendelig med kombinasjoner. Også «loot», altså spillets gjenstander - våpen,utstyr og diverse andre godbiter - får tilfeldig generererte egenskaper.

Selvom det er mye moro på veien, er egentlig historien i «Torchlight 2»gravalvorlig. Slemmingen «The Alchemist» er i ferd med å skape kaos og ubalansemellom verdenens seks elementer, og det er din jobb å stoppe ham. På veienfinner du også drøssevis med andre mennesker som trenger hjelp til forskjelligegjøremål i spillenes mange huler. Egentlig er disse småoppdragene på samme nivåsom hovedhistorien, som dessverre er et ganske lavt nivå. Fortellingene gir megikke stort, faktisk føles de ganske poengløse. Grafikken er heller ikke helt påtopp, men noe måtte nok ofres for å tillate kaoset på skjermen. Uansett klarerutforskningslysten og de tilfeldige brettene å drive spilleren videre, samtlovnaden om kister stappet med godsaker på slutten av hulen. Det evige jagetetter nytt og bedre utstyr er en av de største drivkraftene i spill som«Torchlight 2».

Særegentfor «Torchlight 2» er at du alltid har et lite kjæledyr ved din side. Dentrofaste kompanjongen sloss for deg, og kan ta på seg utstyr som gir bonuser ikamp. I tillegg eliminerer kjæledyret behovet for å dra inn til byen. Med noenenkle trykk kan du få dyret til å pile av gårde og selge alt skrotet ditt, og kjøpegjenstander hos kjøpmannen.  Alt mens du lever livets glade dager iødemarken og påfører kraniebrudd, pest og kolera til alle som prøver seg.

Selveslossingen er utvilsomt noe av det viktigste i «Torchlight 2». Mange avfiendene man møter har egenskaper i tillegg til deres vanlige angrep, slik somå kunne teleportere, få igjen liv, og så videre. Disse er, i likhet med altannet, tilfeldige. Man skulle kanskje tro at alt går i surr med alle detilfeldige delene, men resultatet er en frisk og spennende spillopplevelse hvordu aldri vet hva som venter bak neste hjørne. Enten du spiller for deg selveller med venner, byr «Torchlight 2» på en unik, atmosfærisk og morsom tur forå redde verden.