Hvor skal vi starte? Spillserien «Assassin`s Creed» har i løpet av de få årene siden 2007 vokst seg til å bli en av de aller største ( og kanskje viktigste) spillseriene i videospillenes historie. Og stikkordet her er «historie». For gjennom en mystisk innretning som kalles Animus kan nemlig hovedpersonen i serien, Desmond Miles, gjennoppleve minner fra sin forfedre, helt tilbake til 1100-tallet og fram til i dag.
Sentralt i historien(e) finner vi et overliggende plott som inkluderer frimurere, tempelriddere, kirke, stat og multinasjonale selskap. Serien teller per i dag hele ni spill, men bare fem av disse regnes som «kanon» i serien ( altså de som er essensielle for den samlede historien). I tidligere spill har Desmon levd seg inn i minnene til Altaïr ibn-La´Ahad, en Hashshashin fra 1100-tallet. Disse utgjorde en ikke ubetydelig maktfaktor i Persia og Syria i tidsperioden og var mer som en politisk oppossisjon å regne enn hva vi i dag forbinder med uttrykket «Assassin» ( altså: snikmorder).
I det andre, tredje og fjerde spillet i serien levde Desmon gjennom minnene til den italienske adelsmannen Ezio Auditore da Firenze i den italienske renessansen på 1500-tallet. Her skjøt både historien i spillene virkelig fart og utmerket seg med å gi et så autentisk innblikk i den aktuelle historiske perioden som overhodet mulig. En av Ezios viktigste støttespillere gjennom de tre spillene «Assassin´s Creed II», «Assassin´s Creed: Brotherhood» og «Assassin´s Creed: Revelations» var Leonardo da Vinci.
Historietimen fortsetter med full styrke med årets «Assassin´s Creed III» og en nye karakter som Desmon Miles lever gjennom via Animus-maskinen. Ratonhnhaké:ton ( eller Connor som også blir kalt) er halt Mohawk-indianer og halvt britisk. Bakteppet er den «nye verden» og den amerikanske revolusjonen som startet i 1753. Connor stiller seg på patriotenes side i krigen ( altså de som krevde uavhengighet fra den engelske tronene og som ville danne Amerikas Forente Stater) og bruker alle sine nedarvede snikmorder-talenter i frigjøringskampens tjeneste. Boston, New York og den amerikanske villmarken danner bakteppet for denne finalen i serien om Desmond Miles.
Begrep som storslått og enormt mister liksom litt av sin betydning i denne sammenhengen. «Assassin`s Creed III» er et så enorm spill at kan spille i ukesvis i strekk uten engang å nærme deg hovedhistorien i spillet. Den skjulte konflikten mellom tempelridderne og Hashshashin-etterkommerne kommer til overflaten mot slutten av spillet. En finale som sant må sies opplevdes som et aldri så lite antiklimaks sett i forhold til den omhyggelige oppbygningen som har funnet sted i de foregående spillene i serien. Dette er dog en av de få ankepunktene mot spillet. Alt annet er forbedret her i forhold til tidligere kapitler i historien. Og selv om Boston og New York på 1700-tallet ikke er like spennende å utforske som Jerusalem og Damaskus i middelalderen eller Venezia, Firenze og Roma i renessansen, så er den amerikanske villmarken en enorm by i seg selv.
På mange måter er hvert spill i serien om Desmon flere spill i ett, men aldri har alle disse elementene funger bedre enn i «Assassin`s Creed III». Og når du attpåtil får lov å møte historiske figurer som George Washington og Benjamin Franklin samtidig som du selv er med å å forme verdenshistorien til det bedre, da er det bare å gi seg fullstendig over å applaudere utviklerne i UbiSoft for å ha laget et av de vikigste og mest underholdende videospill som så langt har blitt laget. Fullstendig innertier og en mer en velfortjent sekser på terningen.
