-Polet har over lengre tid feilinformert eller unnlatt å informere om akevitt og bruken av akevitt mot norsk mat. Dette har pågått så lenge, og vært så grovt at vi nå mente det var grunn til å slå ned på dette, sier Per Harald Grue, president i Norske Akevitters Venner. Han er underskriver av brevet, sammen med daglig leder Lars Ole Ørjasæter i Norske Akevitters Venner.
Fatlagring og kvalitet
Det som fikk akevittglasset til å renne over for entusiastene, var en uttalelse fra en av Vinmonopolets varefaglige rådgivere om at «fatlagring betyr ingen ting for kvaliteten på en akevitt, men kan ha mye å si for smaken».
-Det er for oss uforståelig at det faglig sett er mulig å skille mellom kvalitet og smak. Fatlagring er kjent og anerkjent både nasjonalt og internasjonalt av fagekspertisen, blant annet som kvalitetshever for whisky og cognac. De eneste som ikke anerkjenner fatlagringens funksjon i forhold til kvalitet, er Vinmonopolets fageksperter, heter det i brevet.
Norske Akevitters Venner ber Vinmonopolets ledelse om å gjennomføre grunnleggende endringer i den fag- og forbrukerinformasjon som gjøres i dag gjennom Vinbladet og på annen måte.
Foreningen omtaler seg selv som en anerkjent kulturorganisasjon med vel 6500 medlemmer og 35 regionforeninger. NAV er medlem av Norges Kulturvernforbund, som er fellesorganisasjon for norske kulturorganisasjoner.
100 akevitter
I brevet påpeker de at Vinmonopolets informasjonsmagasin Vinbladet neglisjerer informasjon om bruk av akevitt til mat. En gjennomgang NAV har gjort av Vinbladets fagdekning, viser at dette feltet informasjonsmessig knapt er dekket. Norske Akevitters Venner påpeker at det i dag finnes rundt 100 forskjellige norske akevitter på markedet, og at det derfor er et stort behov for veiledning om bruk av ulike typer akevitt til mat generelt og norsk mat spesielt.
-Både øl og norsk akevitt er en viktig del av norsk matkultur. Derfor reagerer vi så sterkt på at akevitt neglisjeres. Den såkalte faginformasjon som blir gitt avdekker både inkompetanse og arroganse, mener akevittpresident Grue. Han forventer at Vinmonopolet umiddelbart staker ut en annen og ny kurs, og at det i hvert fall blir gir korrekt informasjon.
-Det har over tid skjedd en revolusjon innen norsk akevitt, både hva gjelder mangfold og kvalitet. Knyttet opp mot denne spennende utviklingen i norsk matkultur er det ille å se at kun en instans motarbeider dette, og det er Vinmonopolet. Det er unison oppslutning blant alle våre 6500 medlemmer om dette brevet. Vi ønsker å få til et positivt samspill mellom norsk matkultur og norsk akevitt, sier president Per Harald Grue i Norske Akevitters Venner.
Sentral plass i historien
Vinmonopolets kommunikasjonsdirektør Halvor Bing Lorentzen svarer dette til brevet fra Norske Akevitters Venner:
-Jeg har forståelse for at Norske Akevitters Venner jobber for ytterligere eksponering av norsk akevitt i media og samfunnet for øvrig, og at de ønsker at Vinmonopolet jobber mer for dette. Og Vinmonopolet jobber for norsk akevitt, på samme måte som vi jobber for alle de andre produktgruppene vi selger. Akevitt har en sentral plass i norsk alkoholhistorie, og er et produkt vi selger ganske så mye av ved juletider. På årsbasis står akevittsalget riktignok bare for en liten del av salget vårt, rundt en og en halv prosent, men i motsetning til annet brennevin har det vist en noe økende tendens de siste månedene.
-Er Vinmonopolets ledelse enig i at Vinmonopolet neglisjerer og gir feilaktig faginformasjon om norsk mat og norsk akevitt?
-Vinmonopolet skal gi kundene våre nøktern og korrekt informasjon om de produktene vi selger, slik at de kan gjøre best mulige egne valg når de handler hos oss. Vi skriver og kommuniserer mest om vin, og det skyldes at det er det kundene våre er mest opptatt av, og da særlig mat og vin i kombinasjon. I den rollen vi har som monopol er vi også opptatt av at vi skal ha informasjon om alle våre produktgrupper. For tiden får vi mange spørsmål om øl og alkoholfritt, særlig i sosiale kanaler. Dette er de to produktgruppene som i salg har den største prosentvise økningen, og vi har omtalt disse mye.
Vil ta ansvar
Samtidig er vi spesielt opptatt av å ta ansvar i forhold til å formidle god informasjon om norsk mat og drikke. Jeg har bladd meg litt tilbake i de siste utgavene av Vinbladet, og ved en rask gjennomgang finner jeg at vi har hatt åtte artikler med omtale av norsk akevitt i løpet av de siste to årene (12 utgaver), bl.a. en fire siders artikkel med intervju med Halvor Heuch og Anne-Lise Mellbye (tidl. president i Norske Akevitters Venner, NAV). Vi har også i samme periode gitt ut en egen brosjyre om brennevin, hvor akevitt har fått en sentral plass.
I samme toårs periode har faktisk samtlige utgaver av Vinbladet omtale av norsk mat og norsk matkultur. Vi har også hatt et spesielt fokus på kortreiste produkter i denne perioden og lanserte en rekke kortreiste produkter i november i fjor, også akevitt.
-Går Vinmonopolet god for varefaglig rådgiver Anders Stuelands uttalelse om at «fatlagring betyr ingenting for kvaliteten på en akevitt, men kan ha mye å si for smaken»?
-Når det gjelder synet på bruk av fat, så er det nok en faglig uenighet mellom Stueland og NAV. Dette er også årsaken til at NAV fikk spalteplass i Vinbladet i det siste nummeret, for at de skulle få fram deres syn bl.a. på bruk av fat.
Smak og kvalitet henger sammen
Jeg skjønner at det er litt forvirrende det Stueland skriver, da det kan virke som at smak og kvalitet ikke henger sammen. For det gjør det jo. Tanken er at hvor lenge en akevitt er lagret på fat har noe å si i forhold til hva slags karakter akevitten har mer enn kvaliteten på den. Det er ikke slik at jo lengre man lagrer en akevitt (eller et annet brennevin eller vin for den saks skyld) jo høyere blir kvaliteten. Lengden på fatlagringen vil gi en annen karakter på det ferdige produktet, enn om det ikke var lagret på fat. Har du et dårlig brennevin så blir det ikke bli bra av å lagre det på fat, det vil fortsatt være dårlig, men nå også med fatkarakter…
-Hva da med fatlagring av whisky og cognac, har dere samme mening om det?
-Noen foretrekker en akevitt, eller et brennevin, med mye fatkarakter, andre foretrekker de med lite. Det er en helt subjektiv sak. Vi skal tilby alle varianter av disse brennevinene til det norske folk, og vi ser av salget vårt at alle typene, med mellomvarianter, blir foretrukket. Vi skal fortsette å tilby et bredt mangfold av produkter som kundene våre etterspør, og vi skal også fortsette å kommunisere rundt hvordan de smaker og til hvilken mat de egner seg. Her skal Vinmonopolet kunne tilby alle varianter til det norske folk, og salget vårt viser at hva folk foretrekker varierer, ikke minst i forhold til hva de spiser, svarer kommunikasjonsdirektør Halvor Bing Lorentzen.
