I Matteusevangeliet leser vi om den aller første adventsstjernen. Den viste «noen vismenn fra Østen» veien til den nyfødte kongen de ville hylle.
Betlehems-stjernen regnes i dag blant de viktigste julesymbolene. Men skikken med å henge stjerner i vinduene er ikke særlig gammel.
–Tradisjonen har oppstått i Tyskland som så mange andre av våre juleskikker, sier førstekonservator Håkon Andersen ved Kunstindustrimuseet i Trondheim, og viser til en svensk artikkel om emnet. Den forteller om en lærer på skoleinternatet til Herrnhutermenigheten (i Norge mest kjent under navnet brødremenigheten) i Kleinwelka i Sachsen. På slutten av 1800-tallet laget han og hans elever en stjerne av papp. Inni kunne man sette en glødelampe.
En forretningsmann så fort at ideen kunne utnyttes kommersielt, og startet produksjon av en sammenleggbar stjerne. Pappstjernen ble straks en kjempesuksess. Til Sverige kom de første adventsstjernene like før første verdenskrig, men å importere stjerner ble dyrt. Under andre verdenskrig startet Erling Persson, grunnleggeren av H & M, produksjon av svenske stjerner. Billigere juledekorasjon fantes knapt, og i løpet av få år lyste gulrøde adventsstjerner fra hvert eneste vindu i de store leilighetskasernene i svenske byer.
I fornemme kretser så man med forakt på den folkelige pyntegleden, og snakket nedsettende om proletærstjerner.
Håkon Andersen antar at stjerneskikken bredde seg fra Sverige til Norge og Danmark i løpet av 50- og 60-tallet. Men i hans barndomshjem i Trondheim var det ingen adventsstjerne i vinduet.