Det bygges ut store boligområder i byen i våre dager, men det kan ikke måle seg med det som skjedde på 60-tallet. Boligmangelen var stor, og etter kommunesammenslåingen i 1964, da Trondheim ble slått sammen med Tiller, Strinda, Leinstrand og Byneset, ble nye tomter tilgjengelige for bymessig utbygging.
Vi fikk blokker på Lade, Nyborg, Halset, Moholt og Valentinlyst. Småhus på Stubban, Valset, i Sjetnmarka og på Nardo. Herman Krag, som var en av byens mest aktive og toneangivende arkitekter på denne tiden, hadde både Moholt Studentby og Siemensbygget på cv-en da han gikk i gang med å tegne et boligområde på Nardo, på oppdrag for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Krag er kjent for å ha vært en allsidig og nysgjerrig arkitekt, med stor spennvidde og mangfold i sine arbeider. En rød tråd var allikevel hans interesse for moderne, dansk arkitektur. Dette surrer i hodet når vi rusler mellom rekkene i det som kalles atriumbyen på Nardo.
Hjem for offentlig ansatte
Dette kunne vært et feriehusområde i Danmark, slår det oss. Unorske er de i alle fall, de hvite, énetasjers murbygningene som ligger på rekke og rad. Med naboens vindusløse langvegg som endeveggen i det neste husets atriumhage. 64 like hus, fordelt på åtte rekker. Blant noen kjent som «minkfarmen», blant andre kalt «legebyen» og «tannlegebyen».
- Da disse husene ble bygd på 60-tallet, var det i offentlig regi. Offentlig ansatte, som leger, tannleger og sykepleiere, hadde forkjøpsrett, forteller Sissel Sundsfjord.
Hun og mannen Kåre kjøpte hus her for ni år siden og ble en del av en beboergruppe som er blitt mer sammensatt, etter som hus for hus er løst fra forkjøpsretten knyttet til offentlige ansettelser. Nå kan hvem som helst eie en bolig i området, som er organisert som en privat huseierforening. Sissel og Kåre kom flyttende fra leilighet på Skrenten. På et tidspunkt i livet der mange velger å forlate hus og hage til fordel for leilighet, gjorde de en motsatt bevegelse.
- Vi fikk så mange barnebarn vi ville ha plass til å ha på besøk, så vi kjøpte oss hus, smiler Sissel.
Det var flott å bo i gangavstand til alle byens kulturtilbud og å kunne rusle til Solsiden for å drikke en kaffe. Men paret fant ut at det var andre ting som betydde mer for dem. De flyttet til Nardo før de ble pensjonister, men Kåre hadde på dette tidspunktet begynt å tenke litt på livet uten arbeidshverdag. Han skjønte at han nok ville bli rastløs av å gå hjemme i en leilighet med hvitvinsbalkong som eneste uteareal. Kåre ønsket å kunne pusle i en hage og et hus der det er plass til små overnattingsgjester. Og det har han gjort. Puslet, altså. Han har bygd møbler over alt der skreddersøm har vært påkrevet. Det første vi ser, er rammen som dekker sikringsskapet i yttergangen.
- Slike skap er jo ikke akkurat dekorative, men må være der, så da hadde vi en idémyldring - hvordan kunne vi løse dette? smiler Sissel.
Kåre bygde en ramme med hønsenetting, som lett kan hektes på og av sikringsskapet. Sissel har pyntet den med noen gamle skatter. Rasjoneringskort for kaffe. Bilder. Utrevet ark fra svigermors syvende sans den dagen Kåre ble født: «13. januar 1944. Kl 10.10. Lillebror.»
Sjakkruter og åpne himlinger
Yttergangen er for øvrig det ferskeste rommet. Sissel er særlig fornøyd med gulvet, utført av Malermester Rønsberg & Henden. Hvite og grå sjakkruter er malt og forseglet med lakk. Hvit og grå er også peisen på stua. Opprinnelig sto en diger peis med oljebrenner og rød murstein der inne. Sissel og Kåre rev den og satte seg ned med papir og blyant.
- Vi tegnet denne og fikk den laget, forteller Sissel og peker på den enkle, stilrene peisen som både tar mindre plass og er mer miljøvennlig enn den gamle.
Veggen bak er malt i en mørk grå farge som framhever veggens fasong. Åpne himlinger er standarden i nesten alle rom - et av de lett gjenkjennelige trekkene fra dansk etterkrigsarkitektur.
- Takhøyden og romfølelsen er noe av det jeg liker svært godt med dette huset, sier Sissel. - Og hagen. Atriumhagen. Her i enden av feltet er hagen strengt tatt bare omkranset av et gjerde, ikke av husvegger, men vi ser gjennom fingrene med det og kaller det allikevel en atriumhage.
Lysthus og husflid
- Uteplassen er jo selve «cluet» med huset. En helt usjenert hage. Jeg synes den er fabelaktig, smiler Sissel.
Hele fire ulike sittegrupper har de.
- Vi kan nyte frokost i sola foran kjøkkenvinduet, formiddagskaffe i solveggen i hagen, middag med familie eller venner i spisemøblene og kveldssol og solnedgang i godstolene, sier Sissel.
I hagen sin har hun også fått oppfylt drømmen om et lysthus. Mange undret seg litt over at hun skulle klemme inn det på den lille tomta på 300 kvadrat, hvorav 100 er bebygd. Men Sissel er veldig fornøyd med lysthuset som de bygde den første våren de bodde her, i 2008.
- Det er supert på kjølige kvelder eller hvis det er regn i lufta. Og så er det verdens største putekasse og dessuten praktisk lagerplass om vinteren, forklarer hun.
Vi trekker inn til godstolene på stua og setter oss med en Kåre-laget bokhylle i ryggen og et skreddersydd bord foran oss. Sengegavlen og baderomsinnredningen som han har laget, har vi allerede sett på. Hylla på barnebarnas «sovesal» likeså.
- Han dåner vel hvis du skriver at jeg skryter sånn av ham. Men han er både idérik og hendt, og da blir det mye husflid, avslutter Sissel.