Det skyldes også et sammentreff at en serie bilder fra flystyrten nå kan vises frem for første gang.

Bildene ble tatt av en soldat rett etter at den britiske tomotors Bristol-Blenheim-maskinen var skutt ned av tysk artilleri. Omkring 40 år senere var soldaten tilbake i Trondheim som hurtigrutepassasjer og møtte tilfeldigvis en dame som hadde vært like nær flystyrten som han selv.

– Ja, det var litt av et sammentreff. Mannen min og jeg hadde kjørt ned på havna og gikk en tur langs kaia der hurtigrutene lå den gangen, omkring 1980. Jeg kom i prat med en av turistene som nettopp var gått fra borde, og han fortalte at han hadde vært i Trondheim før, under krigen. Jeg spurte hvor han hadde vært, og han svarte «Rosenborg-leiren». Jeg fortalte at jeg hadde bodd like i nærheten og lurte på om han husket flystyrten vinteren 1941. Jo da, han hadde til og med bilder av hendelsen, og dem kunne han gjerne sende meg, forteller Ruth Mary Grøtte (77).

Omtrent to måneder etter fikk hun bildene i posten og har siden hatt dem liggende.

– Men etter å ha hatt dem 30 år i skuffen, tenkte jeg at årets fredsjubileum var en anledning til å få vist dem frem for andre, sier hun. Sitt tilfeldige bekjentskap fra hurtigrutekaia har hun siden ikke hatt kontakt med, bortsett fra et kort hun sendte til takk. Det eneste hun vet er at han het Werner til fornavn, og at han bodde i Vest-Berlin.

Soldaten Werner var forlagt i den store tyskerleiren på Rosenborgsletta og tok en rekke bilder av flyvraket, som hadde gått i bakken like ovenfor boligblokkene i Haldens gate. Før flyet gikk i bakken, gikk det gjennom taket på Befalsskolens kaserne og traff toppen av den fire etasjer høye, nokså nye murgården ytterst i gata med stor kraft.

Flymannskapet på tre mistet livet i styrten, mens beboerne i gården slapp mirakuløst fra det med livet. Ifølge Adresseavisens omtale av styrten var det byggets sterke konstruksjon av jernbetong som hadde hindret at flyet gikk rett gjennom veggen. Men flydeler og brennende bensin var slynget inn gjennom vinduene, også i en leilighet der det befant seg seks personer. Enkelte av beboerne hadde rukket å komme seg ned i kjelleren da flyet traff, mens andre befant seg på skolen eller på arbeid.

Drept på skolen

På en helt annen kant av bydelen ble imidlertid åtte elever på Berg skole truffet av granatsplinter etter artilleribeskytningen. En av disse ble drept, mens fire ble alvorlig skadet. Den drepte var en 15 år gammel gutt ved Strinda kommunale middelskole, som også hadde tilhold på Berg.

– Jeg var bare tre og et halvt år den gangen og husker ikke hendelsen selv. Men i familien ble det snakket mye om flystyrten. Så jeg vet mye om hvordan den opplevdes hos oss i Haldens gate 23, på hjørnet mot Gyldenløves gate, kanskje 200 meter unna stedet der flyet styrtet. Det var litt utpå ettermiddagen at luftvernsirenen gikk, og som vanlig tok vi oss ned i vaskekjelleren, som var brukt som tilfluktsrom. I resten av kjelleren arbeidet russiske krigsfanger med å vaske poteter, godt bevoktet av tyske soldater med maskingevær. Russerne ble holdt i en fangeleir i Islandskogen, like nord for tyskerleiren, forteller Grøtte.

Fra tilfluktsrommet hørtes luftvernkanonene og det kraftige smellet da flyet styrtet. Det kom inn sørvestfra, og Ruth Grøtte antar det hadde til hensikt å angripe tyskernes brakkeleir, der det blant annet var et kvarter for offiserer.

– Det kom ikke så langt, men hadde det gått klar av de ytterste gårdene i Haldens gate, ville det hatt retning mot oss. Vår gård var nemlig den nest høyeste gården i den retningen, sier hun.

Angrep på havna

Ifølge meldingene fra den tyske presseavdelingen i Trondheim ble flyalarmen varslet litt før kl. 15, det vil si mens det ennå var dagslys denne vinterdagen. Beskyttet av lave skyer kom flyet inn over byen fra fjordsiden og gjorde et resultatløst angrep på et skip på reden. Flyet ble tatt under luftvernild så snart det kom til syne og ble trolig skadet før det steg mot festningen, der det dreide av i en kurve mot nordøst. Etter ytterligere beskytning brøt det ut brann i flyet før det gikk ned. I sammenstøtet med kasernen mistet det den ene vingen og en del av understellet før det traff hjørnet på boligblokken. En av mannskapet hadde da forsøkt å hoppe ut i fallskjerm og ble funnet drept på bakken. Skytteren hadde fulgt med halepartiet, som var havnet 200 meter lenger borte mot Rosenborgleiren, mens den tredje omkomne ble funnet sterkt maltraktert inne i den øvre hjørneleiligheten i gården, som for øvrig visstnok var bebodd av en tysk offiser.

Foto fra vinduet

Etter flystyrten bega mange seg mot området nord for Kristiansten festning, der en kraftig røyksøyle steg mot himmelen. Området rundt flyvraket og de skadde bygningene ble raskt avsperret av norsk politi, brannvesen og tyske militære mannskaper, blant annet i frykt for at det fantes udetonerte bomber i flyet. Få nordmenn slapp dermed til på kloss hold og fikk tatt tilsvarende bilder som soldat Werner.

– Etter at jeg hadde fått bildene, ble jeg nysgjerrig på om det fortsatt fantes folk i Haldens gate som husket ulykken. Jeg ringte på rett over gaten fra der flyet hadde truffet og fikk snakke med en eldre mann i gården. Det viste seg at han bodde der i 1941 og hadde vært hjemme da styrten skjedde. Bakom gardinene hadde han sneket seg til å ta bilder rett etter smellet. Jeg fikk beholde de bildene han hadde tatt – og var heldig igjen. Det har vært flere tilfeldigheter i denne saken, sier Ruth Mary Grøtte om sin unike dokumentasjon av en dramatisk episode i byens krigshistorie.

per.christiansen@adresseavisen.no