Denne uka fylles Bergstaden opp av tilreisende fra fjern og nær. Også gjesterommene til Kari og Torbjørn har fullt belegg under Rørosmartnan. Selv slipper de å komme på besøk til Røros nå. Etter å ha vært feriegjester i området i over 20 år, ble de fastboende for to år siden.

– Vi hadde sett etter hytte, men fant aldri den rette. Vi ville nemlig ha gangavstand til sta’n og alt den kan by på, forteller Torbjørn.

Dermed ble det leiemarkedet. Først på Glåmos. Siden leide de en førsteetasje i et hus på Flanderborg, boligområdet øst for Hyttelva som renner gjennom Røros sentrum.

– Men for to år siden kom huseieren ned og sa at han var lei for det, men han visste ikke om den nye eieren ville ønske å leie ut. Ja, for han skulle altså selge, forteller Torbjørn.

Da var de raske på labben, ekteparet Auran. Og så ble det altså sånn at de fikk kjøpe. Men, for det er et men her, da måtte de faktisk flytte dit. For i Røros er det

boplikt.

Bedre enn forventet

Kari og Torbjørn har både barn, svigerbarn og barnebarn på Røros. Så det kunne i grunnen passe godt på flere måter å flytte dit nå som de begge var blitt pensjonister.

– Vi fikk nok forståelse av at en del folk rundt oss syntes vi var i eldste laget til å begynne med et sånt prosjekt. Huset trengte jo en god del oppussing. Men jeg tror ikke de som kjenner oss, ble så veldig overrasket. Vi liker å ha prosjekter på gang. Og en blir jo ikke noe sprekere av å sitte i en stol i byen, så dette var fint for oss i slutten av 60-åra.

De har malt tak, vegger og gulv i stort sett alle rom. Endret romløsningen for å få et større soverom. Lagt nye rør og nytt elektrisk anlegg.

– Da vi skulle kjøpe, var vi jo veldig oppglødd, så da vi kikket på huset første gang, så vi nesten bare det positive. Vi fikk litt kalde føtter da vi hadde fått nøklene og kom for å se hva vi hadde kjøpt. Det var mer å gjøre enn vi først hadde trodd. Men så kom vi i gang, og da ble vi veldig gira igjen. Vi var egentlig enige om å ta oss god tid, men vi ble så ivrige at vi gjorde det hele på et halvt år. Og huset ble fint, faktisk triveligere enn vi hadde trodd på forhånd, forteller de.

Tilrettelagt for låvefest

Nå bor de i andre etasje, har gjesterom på loftet og leier ut leiligheten i første etasje. Og så har de bakgården, som er så typisk for bybebyggelsen på Røros. Her har rørosinger i tidligere tider hatt fjøs og stall med ganske omfattende dyrehold. Nå er det et sted for hygge for eierne og deres besøkende. Ikke minst nå i martnasuka er det samling rundt bålpanna i bakgården.

Plassen er omkranset av gjerder og bygg, blant annet uthuset, som har snekkerverksted med dreiebenk i første etasje.

– Det er furtebua til Torbjørn. Og oppe har vi rølpebua, spøker Kari.

For oppe på låven, der det bare var materiallager og skrot da de overtok, har Kari og Torbjørn innredet et sjarmerende rom for festlige lag. Om stigetrappa er forsvarlig å forsere med promille i blodet, det betviles, men at det er hyggelig å samles på benkene rundt langbordet, det har vi ingen vanskeligheter med å tro. I dag skinner iskald og skarp vintersol inn gjennom sprekkene i låveveggen og skaper magi sammen med frostrøyken fra tre munner i ivrig passiar.

– Dette er ett av to uthus på Røros som har en bølgeblikkvegg, forteller Torbjørn. De har meldt sin interesse for å være med på uthusprosjektet som tar sikte på å bevare og ved behov restaurere uthusene i bakgårdene på Røros.

– Når det blir vår tur, kan det vel trengs noen tiltak her, men huset skal ikke endres, bare bevares. Så bølgeblikkveggen og taket skal vi beholde. Det skal være litt røff stil her oppe. Det blir en helt annen stemning i et slikt rom, sammenlignet med å ha gjester i stua inne.

Vi liker å sitte sammen med venner og nyte en akevitt, sang og musikk.

Aktive i lokalsamfunnet

Et hus er bare en del av det å bo og leve. Hva med sosialt nettverk? Fritidsaktiviteter? Å etablere alt dette på nytt er også en del av en flytteprosess.

– Vi har flyttet mye opp gjennom årene, så vi vet jo at man må ta grep selv for å bli kjent med folk. Det sitter ingen og venter på at du kommer. Men det er mye som skjer i Røros. Vi er faktisk mer aktive brukere av kulturtilbudet her enn vi var i Trondheim, forteller Kari. De får muligens litt drahjelp av at sønnen deres er leder på kulturhuset Storstuggu, men uansett hadde de nok blitt med på både det ene og det andre som frivillige funksjonærer og som publikum. Dessuten blir det mye besøk i forbindelse med alle arrangementene Røros er vertskap for: vinterfestival for kor, Rørosmartnan, Femundløpet og Vinterfestspillene bare i denne måneden.

– Dette stedet har en helt fantastisk frivillighetskultur. Det er utrolig at de greier å arrangere så mye som er basert på dugnad. Jeg tror det delvis handler om at lokalsamfunnet er akkurat passe stort. Med 5000 innbyggere er det stort nok til at det er mange å ta av, men lite nok til at mange føler ansvar.

Og Kari og Torbjørn er ikke noe unntak. Torbjørn synger i kor og er styremedlem i Rørosmat. Begge er frivillige funksjonærer under friluftsspelet «Elden». Boplikten gjør at eierne av husene i Bergstaden bidrar til å holde liv i lokalsamfunnet på flere vis enn at det lyser i vinduene. Én gang i uka kjører Kari og Torbjørn til Trondheim, der de fortsatt har bandøving, malerkurs og trim sammen med gamle venner. Men så bærer det tilbake til Røros. De har snudd på flisa. I stedet for hytte på Røros og hus i byen ble det hus i Røros og ferieleilighet i byen. Og de er ikke i tvil om hvor de først og fremst hører hjemme nå. Det er på fjellet.