En av de største sakene Stortinget fikk til behandling og vedtok for ett år siden, settes nå ut i livet: jernbanereformen. Reformen utløste politisk streik blant de ansatte. Jernbanen trenger den nye reformen, med en ny struktur med klarere skiller. NSB trenger en friere og mer selvstendig rolle for nasjonal og internasjonal konkurranse.

Det har tatt ufattelig lang tid siden forrige reform i 1996, da NSB ble splittet opp og Jernbaneverket og Jernbanetilsynet ble etablert. Svakhetene ved systemet er åpenbare for de mange passasjerene som daglig reiser med tog. Svært mye er blitt bedre, men ikke godt nok, fordi det i dag er uklare ansvarslinjer og fortsatt for dårlig vedlikehold. Alle pengene som er i systemet, ikke minst som følge av salg av eiendom, havner ikke på rett adresse.

Jernbanen sliter med strukturproblemer som går ut over driften og fører til at for mange passasjerer fortsatt venter for lenge. Konkurranse på drift av tog er ikke noe poeng i seg selv. Nytteverdien er poenget. Alle andre former for transport er konkurranseutsatt. NSB konkurrerer i Sverige og gjør det meget bra. Kundene er svært fornøyde.

Regjeringen har bestemt å opprette et nytt Jernbanedirektorat og et foretak for jernbanestrukturen til erstatning for Jernbaneverket. Hensikten er en mer effektiv drift og bedre orientering for de reisende, pluss et klarere skille mellom bestillende og utfør-ende enheter. Foretaket skal sørge for mer vedlikehold og utbygging av jernbanen. NSB blir som et rent transportselskap, og selskapene som vinner anbudene, må overta ansvaret for de ansatte og kan leie de norske togene. Altså er det fare for at konklusjonen bli at alt blir som før, men med nye selskaper ansvarlig for driften.

Men sannsynligheten for at NSB er best, er stor. Selskapet vant anbudet på Gjøvikbanen, som var den første som ble konkurranseutsatt under den rødgrønne regjeringen, og som har vært en suksess. Nå står Sørlandet, Midt-Norge og Nord-Norge for tur. Dieselbanene til Rauma, Meråkerbanen og Nordlandsbanen skal ut på markedet, sammen med Dovrebanen, som går på strøm.

Dieseltog er dieseltog. Selv om de legges ut på anbud, blir de ikke mer miljøvennlige. Jernbanen har fått mye mer statlige penger de siste årene. Det er bra. Men fortsatt gjenstår elektrifisering av mange strekninger, svært mye vedlikehold og mange nye linjer som ikke er på plass. Uten nye spor er drømmen om hurtigtog bare å glemme.

Det er ingen grunn til å trekke i nødbremsen som følge av den nye organiseringen. Tvert imot trenger jernbanen en ny vår.