Gang på gang er skattereformen blitt utsatt, fristene forlenget og forhandlingsklimaet forsuret. Det var tilnærmet krise før forhandlingene ble gjenopptatt tirsdag. I går kveld nærmet partene seg et forlik. Hovedpoenget med reformen er å gi næringslivet vilkår som passer bedre med landene vi konkurrerer med. Derfor haster det.
Skattepolitikken er kanskje det området som i størst grad betinger forutsigbarhet og langsiktighet, slik den tidligere som regel alltid har gjort. Derfor er et forlik over blokkgrensene avgjørende nødvendig for at systemet skal overleve skiftende regjeringer. Om halvannet år er det valg. Ingen vet hvem som vinner, men alle har krav på å vite hva de skal betale i skatt - næringslivet så vel som privatpersoner.
Formuesskatten er det største hinderet for et bredt forlik. Den teller rundt 12 milliarder kroner på statsbudsjettet. Målet for dagens regjering er nye kutt og på sikt fjerne den. Slik denne skatten er innrettet er den en politisk godbit for strid. Regjeringens argumenter om at kutt i formuesskatten gir vekstkraft og nye arbeidsplasser, har verken tunge forskningsmiljøer eller fagfolkene i Finansdepartementet bekreftet.
Større effekt blir tillagt selskapsskatten, der det er bred politisk enighet om å kutte. Utvalget som la grunnlaget for denne reformen, Scheel-utvalget, gikk for 20 prosent selskapsskatt. Den politiske striden kan ende med 23 prosent. Uansett er det mer i tråd med nivået i land vi konkurrerer med.
Isolert sett handler formuesskatten om mye penger innenfor det reduserte handlingsrommet regjeringen nå har. Sett fra næringslivets side er skatten en betydelig byrde. Retorisk kobler venstresiden kutt i formuesskatten konsekvent til at regjeringen vil gi skattelettelser til dem som har mest fra før.
Men i store deler av landet, særlig langs kysten, er også LO tilhenger av kutt i formuesskatten. Også Trond Giske (Ap) gjorde som næringsminister flere fremstøt for å få fjernet den. Ap-leder Jonas Gahr Støre er ikke der, men viser nå vilje til nye runder. Forhandlingene om et skatteforlik ble i går ettermiddag innledet på nytt. Det gir håp.
Et bredt forlik er kanskje i havn. Koste hva det koste vil av politisk prestisje - er det rett vei å gå for alle.