Denne gang ble fokuset/skytset rettet mot Verftsgata 1 og utbygger, men indirekte rammer kritikken selvsagt også arkitekten. Denne gang med undertegnede som hovedansvarlig. Supplert av byantikvar og en høyskoleprofessor får volum, utforming og materialvalg gjennomgå.

Kunsthistoriker Daniel Johansen mener at det er absurd at den eneste kunstretningen ingen kan velge bort, nemlig arkitekturen, ikke blir utsatt for offentlig kritikk.

Det verste er selvsagt om vi får omgivelser vi slett ikke vil ha, men det er også ille når de bygg vi i dag oppfører er resultat av svært tidkrevende og kostbare prosesser. I tilfellet Verftsgata 1 tok det ca. ti år fra ideen om utbygging ble lansert til alt var på plass og byggesaken nå nærmer seg fullføring.

Det var det kommunalt eide Trondheim Energiverk som i sin tid tok initiativ til regulering av tomta. Energiverket var på den tid til salgs, og som en del av verdifastsettelsen vil jeg tro det var svært interessant å få fram potensialet i tomter/områder det ikke lenger var bruk for.

Prosessen med omregulering ble igangsatt og det forslaget som ble lagt fram møtte sterke protester fra naboene i Innherredsveien 2 og Verftsgata 3. Som nabo og talsmann for Verftsgata 3 fremmet jeg forslag om at området primært burde utvikles til park/grøntområde med underjordisk parkering. Alternativt mente jeg bygget burde bli mindre både for å tilpasse seg gatemiljøet og for å bedre innsynet opp mot Bakke kirke fra Verftsgata og den nye hovedgangforbindelsen fra Midtbyen til Nedre Elvehavn.

Forslagene ble sammen med en tilsvarende merknad fra byantikvaren fullstendig ignorert, og bortsett fra en mindre justering mot Innherredsveien 2, ble reguleringsplanen vedtatt uten endringer.

Avtroppende byantikvar Gunnar Houen har klare meninger om hva som er godt og dårlig i Trondheim.

At byplankontoret ikke engang kommenterte forslaget vårt, har jeg alltid mistenkt for å skyldes at her hadde interesse til et kommunalt eid selskap klar forrang. At Adressa og andre kritiske røster heller ikke var på banen var vel den gang mere vanlig enn uvanlig. Da er det tross alt vesentlig bedre og mere konstruktivt med den debatten vi nylig hadde om utbygging i Kjøpmannsgata og nå om storhall på Nidarø, de kommer tross alt i forkant av utbyggingene. Fra reguleringsplanen og utbyggingsomfang/volum i Verftsgata 1 ble vedtatt i 2009 skulle det gå enda et 3–4 år før Torgersen/Lian kom inn i bildet, men fra det øyeblikk har de sammen med oss arkitekten hatt avgjørende innflytelse på den detaljerte utforming. Det gjelder selvsagt både organisering, utforming og materialbruk. Det ville være både naivt og dumt og ikke akseptere at oppgaven kunne vært løst bedre av andre, og at de avveininger som har resultert i det formspråk og den materialbruk bygget vil bli preget av, kunne vært løst annerledes. Det er imidlertid min påstand at bygget i øyeblikket er kommet akkurat så kort eller langt at det fortjener å få bli fullført før den endelig dom felles. Personlig er jeg ikke i tvil om at den vil bli vesentlig bedre.

Her har du hele Nidarø-debatten samlet på ett sted: Over 90 innlegg: 77 nei, 11 ja og 4 tja.

Uansett reiser kritikken og den debatten som er oppstått rundt saker som Kjøpmannsgata og storhallen på Nidarø spørsmål ved om prosessene i slike saken fungerer som de skal. Det at motforestillingene kom opp før prosjektene ble realisert, kan tyde på at ting fungerer. På den annen side ser vi reaksjoner som tyder på at det skal mye til for å påvirke retningen når saker først er kommet i gang.

Situasjonen blir ikke bedre av at det nesten ikke er oppmerksomhet rundt det viktigste av alle elementer i byutvikling, arbeidet med kommuneplanen. Nye metoder og utstrakt bruk av 3D-modeller, som burde gi oss økt mulighet til å legge til rette for at alle kan følge utviklingen og tidlig få økt innsikt i hva som er på gang, blir ikke brukt. Skal den store interessen Adresseavisen nå viser rundt byggesaker og byutviklingen få betydning, må denne siden ved våre administrative og politiske prosesser drøftes.

Arkitekt Per Knudsen har tegnet Verftgt1 og har høstet kritikk. Foto: Rune Petter Ness