Høyre vant valget på å fornye og forbedre Norge. Nå må de passe på at noen ikke setter landet i revers.

Og noen, det er vel Senterpartiet det. Statsministeren nevnte verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet én eneste gang i sin tale. Likevel var det tydelig at det var endringsmotstanderne i disse to partiene som er Høyres nye hovedfiende. Årets valg vil handle om å forandre eller forvitre, skal vi tro Solberg.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Slik kan Høyre vinne valget

Hun snakket derfor om Norge, men uten snev av noe som minnet om nasjonalistiske undertoner.

Hun snakket om forandring, men som noe positivt, viktig og nødvendig.

Hun snakket optimistisk om framtida, helt uten frykt og bekymring.

Det er neppe tilfeldig. For Høyre er det viktig å få tilbake troen på sine politiske løsninger. De mange reformene har fått mye kritikk. Kommunereform, politireform, skattereform, sykehusreform, regionreform. Det hjelper ikke hvor faglig begrunnet hver enkelt reform er, det etterlatte inntrykket er at det sentraliseres. Og det legges ned. Og det blir aldri slutt på det, i alle fall ikke med Høyre i regjering. Bildet blir ikke bedre når ulv, forsvar og landbruk tilsettes miksen.

Erna Solberg er på sitt mest overbevisende når hun forklarer hvorfor vi ikke løser framtidens utfordringer med fortidens løsninger: –Vårt samfunn hadde aldri blitt hva det er, hvis Norge hadde vært innadvendt og redd for forandring, sa hun, og det er umulig å ikke være enig. Men også Solberg har tilpasset retorikken. Det er verdt å merke seg at hun ikke nevnte nærpoliti en eneste gang når hun snakket om politireformen. Ordet er blitt en belastning, på samme måte som det gamle honnørordet «robust» ikke lenger finnes i høyrefolks vokabular.

Senterpartiets sterke framgang har satt en støkk i hele det politiske miljøet. Med Frp bak lås og slå i regjering er det også større rom for et folkelig protestparti. Det er ikke tilfeldig at mange innsendte forslag på landsmøtet handler om distriktspolitikk. Skal Høyre få fire nye år, må de stagge denne bekymringen for endring. Det er alltid lettere å argumentere for det som har vært, enn for det nye og ukjente. Vi mennesker er sjelden særlig glad i endring. Derfor appellerer nostalgi så sterkt til oss. Høyre må lykkes med å så framtidstro og endringsvilje. Det blir ikke enkelt, selv om delegatene på Høyres landsmøte gjør så godt de kan med å demonisere motstanderne. Bakstreversk, tilbakeskuende, gammeldags, dinosaur og konserverende er nye favorittord i Høyre.

Erna Solberg er ikke mer morsom og inspirerende enn hun må være. Kun en gang fikk hun salen til å le. Det var da hun sendte en hilsen til sin rival Jonas Gahr Støre som var bekymret for at gründerne jobbet for mye. For øvrig et ferdigscoret mål. Til og med folk på venstresida vrei seg i forlegenhet over Ap-lederens mye omtalte nei til å møte de unge Gobi-gründerne.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det store matparadokset

Solberg er på sitt kjedeligste når hun ramser opp alt regjeringen har gjennomført. Hun gir jordnær og hverdagslig et ansikt, og det er kanskje derfor hun er blitt så populær. Vi tror på henne. Store ord og pompøse visjoner ville neppe kledd henne. Men hun hadde stått seg på å ha noen tydeligere politiske mål. Det er ikke lett å få øye på hvilke saker som skal sikre regjeringen gjenvalg. Stø kurs og mer av det samme har sjelden vært en åpenbar oppskrift på valgseier.

–Vi kan ikke bruke kreftene på å motvirke endring, sa Solberg til landsmøtet. Det har hun rett i. Kreftene trengs et helt annet sted skal Høyre sikres fire nye år.