Debatt

Ti svar om superbussen

Nytt kollektivtilbud: Direktør for samferdsel i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Erlend Solem, forklarer hvordan superbuss-systemet vil fungere.Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

I Ordet Fritt 7. mars stiller Bjørn Røe ti «spørsmål om superbuss». Her er svarene.



1. Hva er kostnaden sammenlignet med dagens leddbusser, og antall «superbusser»?

Svar: De lengste bussene, også omtalt som «superbusser», vil koste betydelig mer enn leddbussene. Hvor mye vet vi når tilbudene kommer inn. Valg av drivstoff (biodiesel/HVO/elektrisitet/gass og hybride løsninger) påvirker prisen sterkt. 56 busser skal ha en lengde på 23,5-25 meter.

LES OGSÅ: Det er svært få biler i Midtbyen

2. Hvor mange flere passasjerer tar «superbussen»?

Svar: Minst 45, med håp om inntil 60 flere.

3. Hvor lang tid regner man med på holdeplass, sommer/vinter?

Svar: Målet er å redusere fra dagens 20–25 sekunder til i snitt 15 sekunder. Flere dører og ingen billettering om bord gjør det mulig. Bussen går ikke før alle har kommet på og av.

Se også Adresseavisens direktedekning av møtet her.

4. Hvor mange får mer enn 100 meter lenger å gå til holdeplass?

Svar: Ca 16000 av ca. 108000 bor langs de tre hovedlinjene. De aller fleste får samme avstand som i dag, og noen får kortere å gå.

5. Hvorfor kan ikke flybussene stoppe på alle holdeplassene som i dag?

Svar: Prinsenkrysset er allerede forbeholdt bybusser for at de skal komme fortere fram og for å unngå busskø ved holdeplass. Det er politisk vedtatt å gi bybusser slik prioritet flere steder.

6. Hva vil nye holdeplasser koste og hvor mange er de?

Svar: De tre hovedlinjene får ca. 130 holdeplasser. De fleste er ikke nye, men planen er å oppgradere alle. Det blir nå laget kostnadsoverslag for flere kvalitetsnivå. Politikerne vil avgjøre hvor mye det skal investeres i holdeplasser.

LES OGSÅ: Sløyf navnet superbuss

7. Er bussjåførene rådspurt?

Svar: Ja.

8. Har befolkningen fått nok informasjon om prosjektet, og er folk deretter spurt?

Svar: Ny rutestruktur fra august 2019 er vedtatt i bystyret og i fylkestinget på grunnlag av et omfattende faglig arbeid. Ruteopplegget som helhet er ikke lagt ut på høring, men enkeltpersoner, borettslag og beboerforeninger har kommet med innspill til plassering av holdeplasser og i noen grad rutetilbudet. Innspillene blir med i det videre politiske arbeidet. Det nye rutetilbudet lanseres først 3. august 2019. Det planlegges omfattende informasjonstiltak for å forberede publikum på endringene som skjer da.

9. Hvordan legges det til rette for eldre og bevegelseshemmede?

Svar: Holdeplassene langs hovedlinjene får universell utforming. De nye bussene blir godt tilrettelagt med brede dører, lavgulv, rullestolplasser, og mer informasjon enn i dag.

LES OGSÅ: - Vi prøvde å rygge superbussen, men fikk det ikke til

10. Hva regner man med å vinne/tape med superbuss som stammen i et nytt kollektivsystem?

Kort svar på et omfattende spørsmål: «Superbuss som stammen i nytt kollektivsystem» er en god beskrivelse av det som kommer i 2019.

På pluss-siden er det to hovedformål:

1. Det skal gå færre men større busser på hovedveiene inn og ut av Midtbyen.

2. Rutetilbudet vil være basert på hvor folk faktisk reiser nå, i motsetning til dagens rutetilbud som ble utformet på 1970-tallet. For å oppnå dette kommer to nye knutepunkt, ett på Tiller og ett på Strindheim.

Fra disse knutepunktene vil det bli busstilbud i alle retninger. Til slutt vil det komme noen nye direkteruter, som mellom Lade og Gløshaugen og St. Olavs Hospital. Rutetilbudet vil øke med ca. 30 prosent.

På minussiden: Økt rutetilbud vil gi økte driftskostnadene med ca. 100 mill. kr pr. år.

Dette forventer vi at staten vil finansiere gjennom Bymiljøavtalen.

Inntil statens finansiering er på plass er partene i Miljøpakken enige om å dekke merkostnadene gjennom miljøpakkesamarbeidet.

Gikk du glipp av disse?