Kronikk

Aktivitetsplikt for ungdom som mottar sosialhjelp

I Trondheim er det ca. 700 ungdommer under 30 år som mottar sosialhjelp. Nav-kontorene jobber for å sikre den enkelte arbeidsrettet aktivitet.

De har ansvaret for aktivitetsplikten: Sølvi Dahlen, leder NAV Heimdal og NAV Lerkendal og Unni Valla Skevik, leder, NAV Østbyen og NAV Midtbyen Foto: Joakim Slettebak Wangen

Saken oppdateres.

Adresseavisen hadde mandag 13. mars et oppslag om at Trondheim kommune ikke er lojal til lovkravet om at alle ungdommer som mottar sosialhjelp skal være i aktivitet.

LES OGSÅ: Krever at Trondheim følger opp lovendring

Les også: I en kronikk skriver DDE-frontmann Bjarne Brøndbo at det norske velferdssystemet er altfor godt ,

LES OGSÅ: Stiller store krav til brukerne

Dette stemmer ikke. Det er Nav-kontorene som er gitt ansvaret for å sikre at denne aktivitetsplikten blir gjennomført, og vi arbeider kontinuerlig med å sikre den enkelte ungdom en meningsfull og arbeidsrettet aktivitet.

I Trondheim er det ca. 700 ungdommer under 30 år som mottar økonomisk sosialhjelp hver måned. Av disse er det over 200 som mottar sosialhjelp som et tillegg til annen hovedinntekt (lønn, arbeidsledighetstrygd etc.). Disse har krav om aktivitet knyttet til sin hovedinntekt. Av de resterende knappe 500 ungdommene er det 200 som av ulike grunner ikke kan være i en aktivitet, enten fordi de har for store utfordringer knyttet til ulike livsproblemer, fordi de er på vei over i jobb eller i en ny livssituasjon uten sosialhjelp, eller fordi de mottok sosialhjelp som en «engangsytelse» en enkelt måned. Det er da en rest på knapt 300 som er aktuell for aktivitet. Av disse er omtrent halvparten allerede i en arbeidsrettet aktivitet, mens den andre halvparten dels er under utredning for sin livssituasjon eller er klar for en aktivitet. Det er til enhver tid knapt 100 ungdommer som er klar for en aktivitet og der vi sammen med ungdommen jobber for å finne noe som passer for vedkommende.

LES OGSÅ: Alle partier lover mer penger til fattige familier

Det må presiseres at ungdom som mottar sosialhjelp er en svært uensartet gruppe, som har behov for svært ulike tiltak. Det er også ei gruppe med stor turnover. I gjennomsnitt mottar den enkelte ungdom sosialhjelp i rundt fire måneder. De aller fleste går altså over på annen inntekt i løpet av forholdsvis kort tid.

Hvilken aktivitet tilbyr vi ungdommene? Nav ser det som positivt at ungdommer som mottar sosialhjelp skal være aktive, og vi opplever aktivitetsplikten som en plikt like mye til oss på Nav-kontoret som til den enkelte ungdom. Men det er av avgjørende betydning at den aktuelle aktiviteten fører fram mot arbeid eller mot økt kompetanse, slik at ungdommen gjennom den aktuelle aktiviteten på sikt kan få seg en ordinær jobb og klare seg selv. Vi jakter etter aktiviteter som ungdommene ønsker å delta i og som skaper motivasjon og energi. Våre to sterkeste kort i arbeidet med aktivitetsplikten er tett oppfølging av den enkelte ungdom, og tett kontakt med bedrifter og virksomheter i Trondheim. På den måten ønsker vi å sikre at ungdommene i størst mulig grad kommer ut på ordinære arbeidsplasser der de får møte kunder og kolleger og får opp-leve en normal arbeidshverdag. Det beste er å sikre at den enkelte ungdom får et aktivitetstilbud som er i tråd med ungdommens ønsker og målsettinger for yrkeslivet, selv om vi kanskje må bruke noe tid på å finne dette. Vi jobber også aktivt for å se på muligheten for å kunne finne en kombinasjon av skole og arbeid for dem som ikke har avsluttet videregående opplæring.

LES OGSÅ: Fembarnsfar må leve resten av livet på sosialhjelp

Hvordan vil vi bruke tildelte ressurser? Vi ser det som uheldig å bruke store ressurser på å etablere ordninger og aktiviteter som i seg selv er positive, men som ikke fører til jobb. Det finnes svært mange prisverdige tiltak ungdommer kan delta på, enten dette er å drive besøkstjeneste gjennom Røde Kors, å lage nye stier i marka eller å plukke søppel. Men dersom det er små muligheter for å få lønnet arbeid gjennom denne aktiviteten så ønsker vi å være forsiktig med å binde opp store ressurser på å organisere eller følge opp slik aktivitet. Vi sier ikke at slike aktiviteter ikke er aktuelle for ungdom som mottar sosialhjelp, men alle ungdommer som kan være ute på en ordinær arbeidsplass der det er muligheter for jobb, bør heller være det.

Vi vil derfor i første rekke bruke tildelte ressurser på å gi tett og god oppfølging av den enkelte ungdom, og tett og god oppfølging av de arbeidsgiverne ungdommene er i praksis hos.

Nav-kontorene har etablert to «Jobbhus» i tilknytning til sin virksomhet. Her får ungdom som mottar sosialhjelp hjelp til å bli mer klar over sin situasjon, sine styrker og utfordringer og til å legge en mer tydelig plan for hva de skal gjøre framover. Dette gjøres først og fremst ved at de deltar i våre 4-ukers kurs, der de også får være sammen med andre ungdommer med ulike utfordringer, og på den måten støtte og inspirere hverandre. Noen av dem kan også få hjelp til en noe mer skjermet arbeidstrening dersom de har behov for det. Vi jobber stadig med å videreutvikle disse kursene og aktivitetene, og gjøre dem mer tilpasset ungdommer med høyst ulike behov.

LES OGSÅ: Arbeidsledigheten blant unge faller

LES OGSÅ: - Jeg hater begrepet «navere». Jeg er utrolig skuffet over voksne som henger ut ungdom på den måten

Det er også viktig å nevne at Nav har nær kontakt med ulike arbeidsmarkedsbedrifter. Her kan ungdommer med ulike helseproblemer få arbeidstrening og oppfølging innen ulike yrkesområder og i mer skjermede miljø.

God oppfølging av alle ungdommer uavhengig av ytelse. De fleste ungdommer som mottar sosialhjelp gjør dette i en forholdsvis kort periode, og kommer seg med bistand fra Nav over i jobb eller utdanning. Noen trenger tjenester fra Nav over lengre tid, gjerne sammen med helserelatert behandling. De fleste av disse vil da gå over på arbeidsavklaringspenger som inntektskilde. Det er viktig at vi ikke bare har fokus på sosialhjelpsmottakerne, men også jobber tett med ungdommer som mottar arbeidsavklaringspenger, og sørger for at de får god oppfølging og relevant bistand som sikrer dem både en forbedret helsesituasjon og en tilknytning til arbeidslivet.

Gikk du glipp av disse?