Debatt

Måtte vente flere uker på skoleskyss til gutten

Skoleskyss: Vi måtte låne oss en bil. Jeg tok det derfor som en selvfølge at vi ville få kjørekostnadene refundert. Men det kunne vi ikke forvente, sto det i svaret fra fylkeskommunen. Jeg blir opprørt og sint, skriver innsenderen.Foto: Nadya Eugene, Shutterstock NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Åpent brev til Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vår sønn er sju år og har diagnosen barneautisme. Han begynte på skole sist høst, og i april flyttet vi fra Bjugn til Leksvik kommune.

LES OGSÅ: Jeg er moren som gråt av lettelse fordi jeg ble fritatt for all skyld

I overgangsmøter med den nye skolen ble vi fortalt at skolen skulle der, som på forrige skole, søke om skoleskyss for vår sønn. Drosje til og fra skolen er en nødvendighet da han ikke er i stand til å benytte seg av ordinær skoleskyss.



Vi fikk etter en stund beskjed fra skolen om at det i Nord-Trøndelag er foreldrenes oppgave å søke om skoleskyss for sine egne barn. Jeg setter spørsmålstegn ved dette. Det virker svært ulogisk at vi som foreldre må søke om skoleskyss, dette burde være skolens oppgave. Foreldre til barn med spesielle behov har faktisk mer enn nok av andre organisatoriske oppgaver for våre barn. Jeg sendte imidlertid inn søknaden så fort jeg hadde fått beskjed om dette. Da det hadde gått tre uker og jeg fremdeles ikke hadde hørt fra fylkeskommunens ansvarlige, sendte jeg en mail hvor jeg etterspurte svar på søknaden. Jeg fikk mail tilbake om at vedkommende ikke hadde mottatt noen søknad. Jeg ble stresset av dette, og sendte kopi av søknaden på mail.

LES OGSÅ: Rita: Jeg beklager.



Svar fra fylkeskommunen var at søknaden likevel var mottatt (!), men at vi måtte forvente en behandlingstid på tre uker. Det hadde dessuten også vært kurs, og behandlingsprosessen ble ytterligere en uke forlenget. Det vil si en måned hvor det forventes at vi foreldre kjører barnet vårt til og fra skolen. Ingen spurte om vi hadde anledning til det.

Les også: Til dere som slengte ut: «Herregud, å sånt bruke dæm NAV-pængan sine på»



Vi måtte låne oss en bil i dette tidsrommet, da jeg behøver bil til og fra arbeid. Jeg tok det derfor som en selvfølge at vi ville få kjørekostnadene refundert. Men det kunne vi ikke forvente sto det i svar fra fylkeskommunen. Jeg blir opprørt og sint over at fordi vi er foreldre til et barn som har spesielle behov skal vi bare godta dette uten å stille spørsmål. Dette hadde garantert foresatte til «normale» barn aldri funnet seg i. Det er ikke mange pengene det er snakk om, det er for oss en prinsippsak. Men bare så det er sagt; vi brukte faktisk 40 minutter til og fra skolen hver dag i en måned før vi fikk innvilget søknaden. Foresatte av barn med spesielle behov har en travel og stressende hverdag.

Les også: 19 forskjellige personer skulle hjelpe Ruben gjennom dagen.



Det kreves i det store og hele mye mer av oss enn av andre foreldre. Å oppleve en så langvarig søknadsprosess som samtidig har vært preget av en veldig lite samarbeidsvillighet har tæret på min tålmodighet og energi. Så, Nord-Trøndelag fylkeskommune; vær så snill -kan dere refundere kjørekostnadene til oss? Det koster dere så lite, og det betyr så mye for oss. Og; tre eller fire ukers behandlingstid på en søknad om skoleskyss for et barn med autisme, synes å være veldig lang tid. Dette er en rettighet som barnet har, og burde derfor bli behandlet omgående.

Gikk du glipp av disse?