Debatt

Kajas rettigheter er vårt ansvar

Læring: Kaja Wigtil (5) og hennes spesialpedagog Stine Iversen, som har den daglige oppfølgingen av jenta i Solbakken barnehage.Foto: Kristinn Slotterøy

Saken oppdateres.

Adresseavisens førstesideoppslag 19. juli kan gi inntrykk av at barn med autismespekterlidelser eller andre barn med behov for en til en oppfølging av spesialpedagog i barnehagen ikke lenger vil få dette. Det er feil. Den lille jenta Kaja, som brukes for å illustrere saken, trenger man altså ikke være bekymret for når det gjelder tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Det er nettopp for å kunne sikre barn som Kaja retten til spesialpedagogisk ekspertkompetanse at vi må styrke det allmennpedagogiske tilbudet.

I 2016 skrev Adresseavisen om at andelen barnehagebarn i Trondheim som får spesialpedagogisk hjelp har økt over 20 prosent de siste to årene.

LES OGSÅ: Kaja risikerer aldri å lære å snakke

Hvem har endret seg, barna eller de voksne? Samtidig med at antallet barn i barnehagene er redusert de siste årene, har utgiftene til spesialpedagogiske tiltak økt med nærmere 30 millioner fra 2013 til 2017( i tillegg til 10 millioner økning i pris- og lønnskompensasjon). Vi undrer oss på hva dette kan skyldes. Er det barna som har blitt annerledes eller er det vi voksne?

Trondheim kommune har som overordnet mål at alle barn og unge skal ha det samme gode tilbudet uavhengig av hvilke behov de har, hvor i byen, hvilken barnehage eller skole de går i. Det er samtidig en politisk målsetting at flest mulig barn skal få realisert sine behov innenfor det ordinære tilbudet. I den nye rammeplan for barnehagen blir det stilt tydelige krav. Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter det enkelte barn og barnegruppens behov og forutsetninger, også når enkelte barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre tid. Det er ikke kun antall timer med spesialpedagogisk hjelp som har betydning for tilbudet til barna. Det avgjørende er kvaliteten på det totale tilbudet. I Trondheim kommune satser vi på kompetansebygging både blant spesialpedagogisk personale og barnehagepersonalet for øvrig.

Flere hender, hoder og hjerter En god barnehage handler også om tidlig innsats, dvs å jobbe forebyggende med holdninger og verdier, styrke det allmennpedagogiske tilbudet, avdekke og håndtere utfordringer på lavest mulig nivå. Oppgaver dyktige barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter tar på største alvor. Men selvsagt skulle de ønske seg flere hender, hoder og hjerter. Det er derfor gledelig at Kunnskapsdepartementet nå foreslår en ny bemanningsnorm i barnehagen. Dersom forslaget blir vedtatt vil dette gi færre antall barn pr voksen, øke antallet pedagoger og styrke alle trondheimsbarnehagene tilsvarende 90 millioner kroner årlig. Det gjør at barnehagene framover, i enda større grad enn i dag, vil kunne hjelpe flere barn innenfor det ordinære tilbudet.

Fastlegen og spesialisten Allmennpedagogen i barnehagen er litt som den allmennpraktiserende fastlegen. De fleste av oss får løst våre behov gjennom å gå til fastlegen. Av og til trenger vi i imidlertid spesialistbehandling, da blir vi henvist av fastlegen vår til spesialisthelsetjenesten. De fleste barn får det tilbudet de trenger av barnehagens ordinære bemanning; barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Enkelte barn trenger spesialistkompetanse og får dette av spesialpedagoger. Jo bedre det allmennpedagogiske tilbudet er jo mere ressurser frigjøres til det spesialpedagogiske for de barna som virkelige trenger det.

 LES OGSÅ: Kjære Nav, jeg trenger mer tid til å sørge over min 26 år gamle sønn

Inviterer til samarbeid Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom barns og familiers levekår og elevers mestring i skole og senere arbeidsliv. Skolenes budsjettmodell er basert på at skoler som ligger i områder med svake levekår, (hvor foreldrene har lav inntekt, lav utdanning og/eller ikke-vestlig minoritetsbakgrunn) får mer ressurser enn andre slik at skolen kan kompensere noe for skjevheten. I barnehagenes budsjettmodell er imidlertid ikke dette hensynet lagt inn. I barnehagen er det slik at for hvert vedtak om spesialpedagogisk hjelp som fattes, gis barnehagen ekstra ressurser i budsjettet - kan dette virke som en uheldig pådriver? Vi har også sett nærmere på hvilke type vedtak som har økt og om økningen er jevnt fordelt mellom barnehager og bydeler. Økningen er knyttet til mindre omfattende vedtak på 1-9 timer ukentlig og hovedsakelig knyttet til barns språkutvikling. Våre tall viser ingen sammenheng mellom økningen av denne type vedtak og svake levekår. Tvertimot, ​blant de 10 barnehagene, som rekrutterer barn fra områder med de svakeste levekårene, er det flere som har ingen eller få mindre omfattende spesialpedagogiske vedtak. Blant barnehagene med høyest andel barn med spesialpedagogiske vedtak, finner vi stort sett barnehager som rekrutterer barn fra områder med "middels" levekår.

Vi stiller derfor spørsmål ved hva denne økningen skyldes, når kompetansekravet til de ansatte og antallet barn per voksen er det samme? Hvordan løses oppgavene innenfor det ordinære tilbudet i de ulike barnehagene? Hvor går grensen mellom tilpasset opplæring og allmennpedagogen på den ene siden og spesialpedagogiske tiltak og spesialpedagogen på den andre siden? Hvor godt forberedt er nyutdannete barnehagelærere på den virkeligheten de skal møte i praksis? Trondheim kommune inviterer derfor NTNU og DMMH til et tettere samarbeid om disse problemstillingen både på forsknings- og utdanningssiden.

LES OGSÅ: Nå «sparer» kommunen enda mer penger på eldreomsorg i Trondheim

Helhet og sammenheng på oppvekstområdet Til tross for at budsjettet ble økt med ti millioner kroner fra 2016 til 2017, kommer vi altså til å mangle ytterligere 20 millioner for å dekke utgiftene til spesialpedagogiske tiltak i 2017. Innenfor oppvekst og utdanningsområdet er det vanskelig å se hvor disse pengene skal tas fra; skole, barnevern, PPT, helsestasjoner, jordmortjeneste, leksehjelp, autismetilbudet, tegnspråktilbudet? Eller skal det tas fra helse- og omsorg? Det er derfor helt nødvendig at vi nå setter inn tiltak for å få kontroll med budsjettsituasjonen. Et sterkt allmennpedagogisk tilbud er det som gjør det mulig å prioritere ressurser til de som trenger det mest, barn som Kaja, med rett og krav på et spesialpedagogisk tilbud.



Camilla Trud Nereid
            (Foto: Terje Visnes, adressa)

Camilla Trud NereidFoto: Terje Visnes, adressa

Gikk du glipp av disse?