Onkel Per ga oss en verdifull arv

Per Fugelli gjorde Norge til et bedre land. Han satte et fotavtrykk i offentligheten som vil bli stående.

Hjemmebane: Adresseavisen møtte Per Fugelli hjemme hos ham på Grønland før jul i 2015. Et mann ble drept i nabolaget samme morgen, men han var ikke redd. Foto: Kristin Svorte

Saken oppdateres.

For svært mange nordmenn var Per Fugelli som en klok og omsorgsfull onkel. Når vi følte at Norge var i ferd med å bli et kaldere samfunn som først og fremst var opptatt av å ta vare på sin egen rikdom, kunne vi søke råd hos ham.

- Nestekjærlighet og solidaritet er verdier som er grunnfestet i den norske folkesjelen, som gull, sterkt som fjell. Jeg er overbevist om at nordmenn fortsatt vil bygge et rettferdig samfunn, svarte Fugelli da jeg spurte ham om slikt.

LES OGSÅ: Per Fugelli døde onsdag morgen på familiens hjemsted på Jæren

Vi kunne søke råd hos ham også når vi følte at mange nordmenn er i ferd med å dyrke sin egen perfeksjon så til de grader at det går på helsa løs og de mindre perfekte blir stengt ute fra det gode selskap.

- Mennesket er medfødt feilvare. Det er godt nok, sa Fugelli da.

Vi kunne søke råd hos ham når vi tenkte på døden. Hele nasjonen visste at Per Fugelli var inne i sine siste dager. Vi visste også at han var godt forberedt da han onsdag morgen døde i hytta på Jæren med sine nærmeste rundt seg.

En måned før han døde, sendte han oss et avskjedsbrev gjennom Aftenposten. Det begynte slik: «Jeg er på Jæren for å dø. Det er lettere å dø når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i velferdsstaten Norge.»

Han mente vi gjør klokt i å bruke bevisstheten om at vi alle skal dø som en påminnelse om at vi må leve livet fullt ut. I et av mange intervjuer om temaet sa han at vi må utnytte livet på en vesentlig, lystbetont og meningsfull måte.

LES OGSÅ: Statsministeren hedrer Fugelli: Han sto alltid på pasientenes side

Alt tyder på at det var det han selv gjorde de siste årene han levde. Fugelli ble verken mildere eller mer tilbakelent da livet gikk mot slutten. I avskjedsbrevet han skrev, hyllet han et land som er preget av rettferdighet, tillit og frihet. Samtidig var han like skarp som han alltid har vært:

Er her fare nå? Vi blir flere rike og flere fattige. En ny underklasse kan komme.

Han fortsatte:

Er her fare nå? Noen kaster skam, mindreverd og mistanke på våre nye landsmenn. Enkelte innvandrere møter norske verdier med fordømmelse og lukkede sinn. Slik kan vi få splittelse og frykt.

Jeg skrev at Fugelli var som en klok og omsorgsfull onkel for svært mange nordmenn. Han var ikke det for alle. En god del anså ham som naiv, en mann som ikke ville stille krav. Hvis vi skulle fulgt hans råd, ville det gått dårlig med Norge, mente mange. Det mener de fortsatt. Derfor er det nok ikke riktig å si at Per Fugelli var folkekjær. Han var for skarp til å bli det.

LES OGSÅ: I fjor sommer snakket han om døden på Stiklestad

Men han var godt likt av alle som møtte ham, også av meningsmotstandere, for han var usedvanlig generøs og åpen. Det opplevde jeg på nært hold da jeg ruslet sammen med ham på Grønland før jul i 2015.

Vi snakket sammen i den relativt beskjedne leiligheten der han hadde bodd i over 20 år. I Breigata like ved ble en mann drept samme morgen. Gjerningsmannen var en psykisk ustabil 55-åring fra Tunisia. Jeg spurte Fugelli om han av og til ble redd av å bo i et så urolig strøk.

- Nei, jeg trives utmerket. Det er blanda drops utenfor her, men det går seg til. Jeg hører lyden av glade barn og ser kvinner i burka og narkomane som kommer sjanglende. Det store mangfoldet er ganske deilig. Dessuten er livet aldri uten risiko, uansett hvor vi bor. Ofte blir vi dessverre reddere enn vi har godt av.

LES OGSÅ: - Døden gir livet potens, sa Fugelli da han snakket for full sal i Olavshallen

Fugelli var likevel engstelig, men på en helt annen måte. Han var redd for frykten for det fremmede og trakk paralleller til Tyskland på 1930-tallet: - Jeg hører folk som sier at muslimene vil overta. Goebbels sa nøyaktig det samme på 30-tallet: Jødene vil overta.

Onkel Per var skarp til det siste, men han var samtidig overbevist om at alle mennesker, tross alle sine svakheter og uansett bakgrunn, innerst inne vil det beste. Den innsikten videreformidlet han til så mange at den vil bli stående som Per Fugellis mest verdifulle arv.

Gikk du glipp av disse?