Mannen som lærte oss å jobbe hardt

Martin Luther har noe av æren for at Norge kan slå i bordet med et utrolig tall: 8 252 000 000 000 kroner.

Feiret: Martin Luthers religiøse betydning ble feiret i Nidarosdomen tirsdag kveld. Tidligere på dagen ble det diskutert hvordan Luthers vektlegging av arbeidets verdi kan ha lagt grunnlaget for velstanden i protestantiske land.Foto: Richard Sagen, Richard Sagen +47 95198665

Saken oppdateres.

Før reformasjonen ble feiret med kongelige gjester i Nidarosdomen tirsdag kveld, ble Martin Luthers betydning diskutert under flere andre arrangementer i Trondheim. På puben Habitat snakket biskop Atle Sommerfeldt, sosiologiprofessor Aksel Tjora og bymisjonsprest Siv Limstrand om reformasjonens betydning for samfunnsutviklingen.

Beløpet 8 252 000 000 000 ble ikke nevnt, men kunne gjerne blitt det. Det ubegripelige tallet på over åtte tusen milliarder er størrelsen på oljefondet. Det er fullt mulig å argumentere for at Martin Luther har en del av æren for at vi nordmenn er blitt så ufattelig rike. Hadde pengene blitt delt ut, hadde hver nordmann fått over 1,6 million.

LES OGSÅ: Oljefondets sjef tror fondet vil vare i mange tiår, uansett hvordan det blir forvaltet

Oljen er selvfølgelig hovedårsaken til at vi har tjent så mye penger de siste tiårene. Men Norge tjente bra med penger før vi fant olje, og mange land har hatt mye olje, uten at det har ført til samme type velstand som her.

Norge har tatt vare på, kontrollert og fordelt oljepengene på en usedvanlig god måte. Det er her Martin Luther kommer inn i bildet. Da han reformerte kirken, skapte han en mentalitet som har preget protestantiske land i hundrevis av år.

Mentaliteten, eller livsholdningen, kan oppsummeres slik: Du får ikke spise kvikklunsjen før du kommer til toppen av fjellet. Du får ingen belønning før du har gjort en innsats. Du skal stå tidlig opp om morgenen. Du skal jobbe hardt.

De som snakket på Habitat, satte fingeren på et viktig poeng: Martin Luther gjorde arbeidet til en hellig handling. I en tid da religionen kontrollerte folks tilværelse, måtte man jobbe. Å la være, var syndig. Allerede i 1. Mosebok får vi vite at «i ditt ansikts sved skal du ete ditt brød». Fortsatt er det vanlig å påstå at arbeidet adler mannen og lediggang er roten til alt ondt.

LES OGSÅ: Kongen og kronprinsparet var begeistret etter festgudstjenesten

Det er først og fremst sosiologen Max Weber som har pekt på reformasjonens betydning for den økonomiske utviklingen i ulike land. Hans verk «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» blir stadig henvist til, blant annet når man vil finne ut hvorfor protestantiske land vanligvis har mye bedre økonomi enn katolske. I Europa er det katolikkene ved Middelhavet som har pengeproblemer, ikke de arbeidsomme og mer forsiktige protestantene i Tyskland og Skandinavia.

Weber, som var aktiv tidlig på 1900-tallet, gikk grundig til verks. Han oppdaget at protestantiske studenter oftere enn katolske valgte tekniske fag. Dermed fikk protestantene mer sentrale stillinger i næringslivet og ble rikere. Protestantene la seg opp penger som kunne investeres. Slik skapte de grunnlaget for kapitalismen.

Weber påpekte samtidig at under industrialiseringen var det særlig protestantene som forlot sine håndverksyrker og gikk inn i fabrikkhallene. Katolikkene forble i større grad ved sin lest. De følte kanskje ikke samme behov for å jobbe seg opp og fram.

Den protestantiske holdningen viste seg å være lønnsom også på en annen måte. Det kristne budskapet skulle ut til alle. Forskjellen på lek og lærd ble mindre, og alle måtte lese Bibelen. Til og med allmuens barn måtte derfor gå på skole. Kunnskap er som kjent veien til velstand, og når kunnskapen skal ut til alle, blir ulikhetene mindre. Noen mener derfor at Luther også har hatt betydning for at velstanden er jevnere fordelt i nordiske land enn i de fleste andre.

Så lønnsom var den nøkterne, men samtidig ambisiøse protestantiske livsholdningen at det økonomiske tyngdepunktet i Europa allerede på 16- og 1700-tallet flyttet seg fra Middelhavet og nordover i Europa.

LES OGSÅ: Luther hadde betydning for vitenskapsaktiviteten i Trondheim

I Norge fikk Martin Luther en ivrig disippel i Hans Nielsen Hauge, som skapte en gudfryktig folkebevegelse der hardt arbeid var et ideal. Hauge var selv en arbeidsom mann, og mange av tilhengerne hans gjorde det skarpt som forretningsmenn. Enkelte omtaler i dag Hauge selv som en av norgeshistoriens mest betydningsfulle gründere.

Nøysommelighet i stedet for skjørlevnet, arbeid i stedet for hvile, å spare heller enn å ødsle: Det blir penger av slikt. Bare se på oljefondet. I løpet av den tiden det tok å skrive denne artikkelen, har fondets størrelse økt med et par milliarder kroner.

Gikk du glipp av disse?