Kommentar

Tørker støv av den nordiske drømmen

Det er et stort nederlag dersom vi naboer slutter å forstå hverandre.

«Skam» har betydd mye for norsk språk. Foto: Bendiksby, Terje, NTB scanpix

Saken oppdateres.

- Hæ? Snakk heller engelsk!

Jeg må innrømme at jeg ble litt fornærmet på danskene jeg møtte i sommer som ikke forsto meg. Noen stor grunn til å bli såret, er det dog ikke. Danskene har alltid vært verstinger hva gjelder å forstå naboene. Trenden er like fullt lite oppløftende for det skandinaviske fellesskapet. Når svenske, danske og norske ungdommer snakker sammen, er det blitt stadig mer vanlig å slå om til engelsk. Der vi før forsto hverandre ganske greit (i alle fall så lenge danskene holdt seg unna tall) er det langt færre i dag som forstår nabospråket. Den skandinaviske språkforståelsen er svekket, og særlig gjelder det de unge. Mye av det særnordiske fellesskapet som vi setter så høyt, er svekket.

Norsk, svensk og dansk er blant de europeiske språkene som er mest like. Den ofte utskjelte boksen i stua har mye av æren for at vi forstår hverandre så godt. Pippi, Emil, Bakkebygrenda og Tjorven var allemannseie for norske barn. Ingen kom på tanken om å dubbe «hitta Joppe, död eller levande». Det var slett ikke uvanlig at barn lekte på svensk. Vi så nok mer på svensk tv enn omvendt, men våre naboer så i det minste på Fleksnes. Så vet vi det om hva som har formet bildet av den typiske nordmannen…

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Game of Throndelag - Dette er kampen om trønder-makta

Dansk tv var kanskje ikke like populært, men til gjengjeld pakket vi bilen full av unger, badeballer, fotballsko og levde det dejlige liv i pannekakelandet hver sommer. Dana-cup, danskebåten, tivoli og Legoland var selve soundtracket til den norske barndommen. I dag reiser vi vel så ofte til New York, London, Barcelona, Kroatia og til det forjettede landet Syden. Kunnskapene om både språk og kultur har naturlig nok endret seg deretter. Språk kommer ikke av seg selv, det krever både øvelse og litt anstrengelse. Det er uansett et nederlag dersom vi skandinaver begynner å snakke engelsk med hverandre.

Helt svart er det likevel ikke. Den populære tv-serien «Skam» har gitt norsk en renessanse i våre naboland. Plutselig er språket vårt blitt litt kult. Derfor fikk også «Skam» en nordisk språkpris. Skavlan og hans mye omtalte «svorsk» har fått honnør for å ha ført Skandinavia tettere sammen, både språklig og kulturelt. Like fullt er det rom for å spørre: Er det lenger noen grunn til å hegne om Norden og det felles nordiske?

Ja, så absolutt, skal vi tro de mange politikerne som nå er samlet i Helsinki. Denne uka pågår den årlige sesjonen av Nordisk råd i den finske hovedstaden. Supperåd og Nordens dyreste kaffeklubb har vært lite flatterende klengenavn på organisasjonen som har holdt det gående i snart 70 år. Etter krigen var man i villrede, og ambisjonene for hva Norden skulle få til sammen, var høye. Drømmen om en nordisk forsvarsunion strandet da Norge, Island og Danmark gikk inn i Nato. Planene om en tollunion rant ut i sanden. Etter hvert har jo både Danmark, Finland og Sverige valgt å gå inn i EU.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Trond Giske - Fantomet eller Machiavelli

Det var den tidligere danske statsministeren Hans Hedtoft som foreslo å lage et organ der nordiske parlamentarikere møttes regelmessig. Hva ble det igjen i Norden? Kultur. Litt utdanning. Og en sterk bevissthet om at det felles nordiske er viktig å hegne om. Paradoksalt nok er det knapt noe som har gjort så mye for mobiliteten i Norden som EU, sa Erna Solberg i sin tale til sine nordiske kolleger.

En helt fersk undersøkelse kom som bestilt til åpningen av Nordisk råd: Befolkningen i Norden har et positivt syn på det nordiske samarbeidet. Mer enn 90 prosent mener det er viktig eller veldig viktig. Bare én prosent av befolkningen synes det nordiske samarbeidet ikke er viktig overhodet. Utviklingen i verden virker å ha påvirket synet på Norden. Norden som en fredelig plett i verden, med felles verdier, kultur, velferd og ikke minst høy grad av tillit. Tillit er det nordiske gullet, er gjennomgangstonen her. I ei tid hvor nettopp tilliten er under press på mange områder, innser politikerne at dette er verdt å utvikle. Da må man også ha arenaer for å treffes. Det er med det nordiske fellesskapet som med språket: Det kommer ikke av seg selv.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Nordisk råd er kanskje et supperåd, men når man er sulten er suppe langt bedre enn ingenting.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

De nordiske statslederne på åpningen av Nordisk råd i Helsinki
            (Foto: Martti Kainulainen / Lehtikuva, NTB scanpix)

De nordiske statslederne på åpningen av Nordisk råd i HelsinkiFoto: Martti Kainulainen / Lehtikuva, NTB scanpix

Erna Solberg talte under åpninga av Nordisk råd.
            (Foto: Martti Kainulainen / Lehtikuva, NTB scanpix)

Erna Solberg talte under åpninga av Nordisk råd.Foto: Martti Kainulainen / Lehtikuva, NTB scanpix

Gikk du glipp av disse?