De færreste studenter ville funnet på å kle seg ut som nazister hvis de hadde sett teppene til og hørt om Hannah Ryggen.

En av byens største kunstskatter, Hannah Ryggen-salen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, er for tiden ikke tilgjengelig for trøndere og tilreisende. «Midlertidig stengt p.g.a. utlån» står det på museets hjemmesider. Det er godt å se at utlånet settes pris på, i Storbritannia.

Modern Art Oxford et fremstående britisk museum for samtidskunst, åpnet 11. november den første utstillingen av Hannah Ryggen i Storbritannia. I onsdagens utgave av The Guardian fikk utstillingen en femstjerners, overveldende begeistret anmeldelse. Anmelder Skye Sherwin kaller utstillingen «trollbindende», med «tepper som ikke har mistet noe av sin kraft og humor». Hun skriver om hvordan Ryggen alt i 1936 laget et teppe hvor Hitler, Göring and Goebbels spretter opp som morderiske fingerdukker med blodrøde ansikt og hender. Hennes britiske gjennombrudd bør skape økt interesse for Ryggen også her til lands.

Hannah Ryggen ble født i Malmö i 1894 og døde i Trondheim i 1970. Det meste av sitt kunstneriske liv bodde hun på småbruket Ryggen på Ørland, sammen med ektemannen og maleren Hans Ryggen. Fosna-Folket omtalte henne nylig som en «av få fosninger av internasjonalt format». Det er ikke å ta for hardt i. Om Hannah Ryggen.

Det er grunn til å glede seg stort over at Hannah Ryggens kunst får stadig større anerkjennelse. Hun advarte mot fascismen i sine verk alt på 30-tallet. Et av hennes hovedverk, «Vi lever på en stjerne», hang i regjeringskvartalet og ble skadet under bombeangrepet 22. juli 2011. Etterpå har hennes kunst slått hardt og godt tilbake både nasjonalt og internasjonalt.

Etter en stor utstilling på Nasjonalgalleriet i Oslo i 2015 og Marit Paasches gode biografi «Hannah Ryggen – En fri» i fjor, er høstens utstilling i Storbritannia enda et bevis på at Hannah Ryggens kunst er av stort internasjonalt format. Det er verdenskunst vi godt kan sette mer pris på og oppsøke oftere, også vi som til vanlig har tilgang på noen av hennes makeløse verk i Trondheim og på Brekstad.