De beskriver også noe om verdien av stillhet om det er inni oss eller utenfor oss. Begge deler trengs en gang i blant, for at vi skal kjenne oss som harmoniske mennesker.
Stillhet er blitt en mangelvare i vår tid. I jakten på fremgang, fremdrift og utvikling har det i manges liv ikke blitt plass til stillhet. Vi ser det overalt; livene våre fylles med innhold, stimulans og input. Enten det er når barna ser barne-tv eller vi går på et kjøpesenter; det er lyd og støy over alt og hele tiden, og det er visst farlig om det er et øyeblikks opphold eller stillhet. Vi blir som mennesker påvirket av dette, og mange av oss har vanskelig for å ha en stille stund, uten at vi sitter med en mobil, har et eller annet gjøremål eller er på vei fra et sted til det neste i hverdagen.
I min egen hverdag er det gjerne slik, som i manges liv. Med barn, jobb, familie og andre naturlige ingredienser i et liv så vil det naturligvis fylles med mange gjøremål og avtaler. Allikevel er det mulig å skape rom for stillhet i en slik hverdag også. Det som hjelper, er en nysgjerrighet etter å utforske stillheten, og det den gjør med oss. Jeg tror at vi kunne sett bedre helse hos mange dersom de klarte å «logge av» i blant, og bli bedre kjent med sitt indre landskap, og hva det forteller én. Det er å ta seg selv på alvor og å ta vare på seg selv, å skape seg noen små lommer med egentid og stillhet i en hektisk hverdag. Det å stoppe litt opp, gir oss en mulighet til å gjøre opp status, noe som igjen gjør oss i stand til å ta gode valg, og å kjenne på at vi er herrer i våre egne liv. Da kommer kanskje redusert stress og uhelse som en følge av det.
Det å oppsøke stillheten kan for enkelte oppleves som skummelt og truende. Det er ikke alltid man kjenner seg sikker på hva som kommer opp til overflaten dersom man går inn i nye og urørte lag av seg selv. Men det er for de fleste en god erfaring å skape et større rom av stillhet rundt seg. For noen dreier det seg om å lære seg teknikker på økt nærvær, og den økte interessen for mindfulness og meditasjon viser at folk søker det å finne mer ro i og utenfor seg selv. For andre er det å stå med fiskestangen ved elvebredden i timevis en god kilde for kontemplasjon og mental hvile.
Å oppsøke rom der man kan kjenne på stillheten åpner for en kontakt med nye sanser, i tillegg til at man får muligheten til å tenke lange tanker. Slik kan vi komme litt på innsiden av oss selv, og faktisk gjennom det lettere se utover, og bli mer bevisste på hvor vi står og hvordan vi egentlig har det. Noen ting gir en bedre mulighet til å nå inn i dette indre rommet. Det er nok en grunn til at så mange, både troende og andre, kjenner på en ro når man oppsøker vakre kirkerom, nyter flott kunst eller lytter til vakker musikk. Det setter oss i en stemning der vi lettere klarer å åpne veien inn i oss selv, og vi blir samtidig mer váre for stemninger, og inntrykk rundt oss.
Jeg har selv kjent på et stadig større behov for å oppsøke stillheten, gjerne flere dager i strekk, for å kunne kjenne på et større nærvær med både med selv og omgivelsene mine. Forfatteren Kristin Flood og hennes innsikt har hjulpet meg på veien. Det er fascinerende å oppdage hvordan sanseapparatet blir skjerpet når man er i stillhet, og både lukt, smak, hørsels- og synsinntrykk får en større plass, og man merker at man i travelhetens hverdag egentlig går på autopilot i forhold til mange ting. Ved å prioritere stillhet som en viktig ingrediens i mitt eget liv, tror jeg kanskje jeg har fått en bedre evne til et økt nærvær til mine omgivelser.
Stillheten er faktisk vanedannende, men det er en deilig ting å bli avhengig av!