Senterpartiet stikker ikke kjepper i hjulene, de stiller med staur. Kommunereformen skal på hjul.
I formiddag går startskuddet for kommunereformen i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen arrangerer, representanter for alle kommunene i fylket er invitert og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) innleder. Den største strukturendringen på 50 år skal fra visjon til virkelighet. Målet er at antall kommuner skal kuttes fra dagens 428 til kanskje 100 eller 150 – hvem vet? Ingen.
For Senterpartiet er det en drømmesak av en størrelse de allerede sammenligner med EU-kampen i 1994. Nå skal motkreftene mobiliseres og retorikken spisses. Sp mener regjeringens mål er å tømme bygdene for folk og fe. – Se til Sverige, sa partileder Trygve Slagsvold Vedum på landsstyremøtet i går, og alle klappet i full forståelse. Partiledelsen, fylkeslederne, flere ordførere og noen veteraner var samlet, med flystripene på Gardermoen på den ene siden og tett krattskog på baksiden. Sentraliseringsspøkelset kunne ingen se, men alle høre.
– Summen av dagens politikk innebærer tidenes sentralisering, og det vil forandre Norge. Alt skal bli større og helst flyttes inn til de store byene. Alle som bor utenfor de største byene skal betale prisene, sa Trygve Slagsvold Vedum. –Dette skal vi stoppe, konkluderte han. Det var som fløte og jordbær for partivenner som i måneder og år har slikket sine sår etter åtte rødgrønne år. Endelig kunne de løfte blikket opp fra kriser, konflikter og kompromisser, og slutte seg til den store saken: Bygd mot by, bønder mot borgerlighet og byråkrati.
I parlamentarisk forstand har Sp nå i ett år sådd på steingrunn. Mange forslag er blitt levert, mange spørsmål er blitt stilt og debattert, totalt uten resultat. Selv i saker der partiet rent realpolitisk har solid flertall for sine forslag, blir de nedstemt. Det var parlamentarisk leder Marit Arnstads oppsummering i går. Og hun har helt rett. Sp har ikke fått til noen verdens ting i opposisjon. Det er en ny rolle for Sp, som uansett posisjon alltid har hatt en finger med i spillet. I tillegg er det særlig ubehagelig for et parti som er så resultatorientert. Samtidig får de nå smake sin egen medisin – for de rødgrønne var verre.
Kommunalministeren har sikker støtte i Stortinget for reformarbeidet. Rett før sommerferien gikk KrF, Venstre, Høyre, Frp og Ap inn for at norske kommuner bør utrede mulighetene for sammenslåing. 199 kommuner har startet arbeidet, som stimuleres med gulrot og pisk, penger og straff. Kommuner som slår seg sammen skal ikke tape økonomisk på det.
Målet for regjeringen er kommuner med minst 15000 innbyggere. I dag er det 77 kommuner som innfrir det kravet. På Sp-møtet i går var størrelse mer en trussel enn et gode på veien mot bedre kvalitet på kommunale tjenester. Større er ikke bedre, mener Sp, som snur regjeringens virkelighet på hodet: Jo mindre, jo bedre. Det kan nesten ikke bli for smått – kanskje med unntak av Utsira, der det er flere fuglearter enn folk. Men også på øya i Nordsjøen skal frivillighet råde.
Den nye tvangsordningen er nøkkelen til Sps motstandskamp, som for øvrig krydres med blant annet faren for nedleggelse av lokalsykehus, politidistrikter og brannstasjoner. Regjeringen ønsker statlig overstyring av enkeltkommuner som blokkerer sammenslåinger. Altså hvis seks kommuner skal gå sammen, fire sier ja og to sier nei, skal Stortinget kunne fatte ja-vedtak.
Planen er å bruke tvang våren 2017. Det er noen måneder før neste stortingsvalg. Et dårligere tidspunkt for å lykkes finnes ikke.
For mange er ikke Sp noe å bry seg om for tiden, uansett hvor mye de mobiliserer. Men det er kommunene som skal ta kommunereformen i havn. Sp har 93 ordførere og 73 varaordførere, pluss 1420 kommunestyrerepresentanter. I går fikk de marsjordren: Nei, nei, nei.
Staurene står klare, og de spriker ikke.