Akkurat som det ikke er forbudt å tigge, er det ikke forbudt å samle inn penger. Hvem som helst kan fritt samle inn penger til hva som helst,skriver Aftenposten. Det eneste kravet er at pengene må tilfalle formålet. Hvis de ikke gjør det, er det ikke lenger veldedighet, da er det bedrageri. Og det er kriminelt. Ingen aner noe om hvor utbredt det er heller.
De seriøse kontrolleres.
Innsamlingskontrollen (IK) lever på langt nær opp til navnet. Den kontrollerer ikke alle, bare de innsamlingsaksjoner og organisasjoner som ønsker å bli kontrollert. De andre kan bare drive på.
– Det er kanskje et paradoks, men vi kontrollerer bare de som ønsker å la seg kontrollere. Vi kontrollerer de seriøse. De useriøse innsamlerne kan fritt drive på uten noen form for kontroll, bekrefter advokat Børre Hagen, som er daglig leder for Innsamlingskontrollen, som administrerer Innsamlingsregisteret. Det ble opprettet i sommer, og har registrert 34 organisasjoner.
– Hensikten med registeret er å bidra til større åpenhet rundt organisasjonene og deres økonomiforvaltning. Vi mener åpenhet gir tillit. Publikum bør se etter vårt godkjennelsesmerke. Det har bare de seriøse organisasjonene, de som er registrert hos oss, på bøsser, papirer og utstyr.
Alle andre som samler inn penger i Norge, gjør det uten noen form for ekstern kontroll.
– Vi aner ikke hvor mange som samler inn penger, og vi aner ikke hvor mye penger de samler inn. Men det er grunn til å tro at det handler om betydelige beløp, for folk er både blåøyde og snille. Og det er det dessverre noen som utnytter, sier Hagen.
Ødelegger for de seriøse.
Han frykter det er velkjent langt utenfor landets grenser at det i Norge er fritt frem for alle som ønsker å utnytte folkets naivitet: – Vi hadde vel flere tilfeller av tvilsomme innsamlingsaksjoner til rumenske gatebarn i Oslo i sommer.
Hagen er ikke bare bekymret for giverne, som blir lurt til å gi bort penger på falske premisser, men også på vegne av alle de seriøse organisasjonene.
– Det er mange av dem, og de blir hardt rammet. Det blir ikke samlet inn mer penger fordi om flere aktører kommer på markedet, det blir bare mer som går til administrasjon og organisering. De useriøse stjeler av totalmarkedet. Dessuten gir de de seriøse ufortjent dårlig rykte, sier Hagen.
Skatteetaten har ikke hjemmel til å drive kontroll eller oppfølging av stiftelser som hevder at donasjoner til deres prosjekter utløser skattelette. Først når stiftelsene søker om skattefradrag for pengegaver, kan etaten drive kontroll. I teorien kan derfor hvem som helst sette på nettsiden «Her får du skattelette», uten at dette stemmer. Det er opp til publikum å sjekke om dette faktisk stemmer.
Dårlig kontroll.
Økokrim aner heller ikke noe om hvor mye penger som samles inn på falske premisser.
– Det er et veldig uoversiktlig landskap med meget dårlig kontroll. Vi aner ikke hvor stort omfanget er, sier rådgiver Anne Dybo i Økokrim.
– Den eneste kontrollen som er på dette området, er det giverne som står for. Vi oppfordrer folk til ikke å gi penger til organisasjoner de ikke kjenner.
Hvem som helst kan altså uten noen som helst form for godkjenning samle inn penger til hva som helst. Det er ikke ulovlig.
– Nei, ulovlig blir det først hvis pengene ikke tilfaller det som skal være formålet med innsamlingen. Da kan det være bedrageri, og det er straffbart.
– Er det blitt reist mange bedragerisaker mot useriøse innsamlere?
–Jeg kjenner ikke til noen etter at det ble reist sak mot dem som kalte seg Nordisk Barnehjelp tidlig på 80-tallet, sier Dybo.
Likevel er hun ikke i tvil om at det skjer mye som ikke tåler dagens lys på dette området.
– Det er mange aksjoner og innsamlinger. Jeg har sett noen regnskaper, og jeg har sett at opptil 90 prosent av de innsamlede midlene er gått til innsamleren og administrasjon, og bare ti prosent til formålet. Jeg er ikke i tvil om at det er mye rart som skjuler seg bak mange innsamlinger, sier Dybo.
