Endret: 15.12.2010 kl. 11:14
Bakteppet er dette: Klimautfordringer og vekst i global energietterspørsel har gitt økt oppmerksomhet mot ny fornybar energi. Samtidig har tradisjonelle industrier usikre framtidsutsikter. I tillegg har enkelte regioner – som Midt-Norge – tidvis kraftunderskudd. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har løftet fram denne utfordringen i «Felles Fylkesplan 2009-2012», der det heter: «Vi ser starten på et kappløp mellom aktører og regioner om å være først ute i forhold til omstilling og teknologiske gjennombrudd. Trøndelag har alle forutsetninger for å gjøre klima til et konkurransefortrinn.» Dette er et ambisiøst og offensivt svar på nasjonale og globale utfordringer. Spørsmålet er om det er realistisk? Særlig når de høye ambisjonene gjelder for flere energiformer. Ved Geografisk institutt på NTNU forsker vi på mulighetene og barrierene for grønn industriell omstilling.
Etablerte industristeder i Trøndelag satser nå på ny fornybar energi. De fremste eksemplene er Verdal, Skogn og Orkanger. Det er ikke tilfeldig at initiativ på grønn omstilling dukker opp på slike ensidige industristeder. Her finnes en basis av infrastruktur og kompetanse som det kan trekkes veksler på. Men slike steder som er avhengig av en stor bedrift, har også usikre framtidsutsikter. Derfor har slike steder fått politisk oppmerksomhet, blant annet gjennom regionale omstillingsprogram. Vi kjenner til vellykket omstilling mot leveranser til solenergisektoren i Glomfjord, på Herøya og i Årdal. I forkant var betydelige virksomheter nedlagt på disse industristedene – altså en noe kriseinitiert omstilling der det offentlige virkemiddelapparatet har bistått industrielle, entreprenørielle og lokalpolitiske initiativ. En slik markedsgitt omstilling innebærer at næringslivet rammes av dramatisk svikt i etterspørsel og sysselsetting. Dette vil fortone seg som et problem for nasjonen generelt og som en krise for industristeder som rammes spesielt.
Verdal, Skogn og Orkanger er ikke i en tilsvarende situasjon per i dag. Verdal, hvor satsingen synes å ha kommet lengst, har imidlertid en industrihistorie med store svingninger i syssel-settingen. For om lag 10 år siden gjennomgikk Verdal en omstillingsprosess, som et svar på svikt i det tradisjonelle offshoremarkedet. Denne omstillingskompetansen kan være en ressurs når man nå satser mot havvind. Arbeidet med å produsere fundamenter til vindturbiner startet i 2009, da etterspørselen etter stålunderstell til petroleumsmarkedet var laber. Satsingen kan betegnes som en offensiv omstilling som tar utgangspunkt i eksisterende industri med en usikker framtid. Industrielle og politiske aktører har gått sammen for å finne løsninger før virksomheter må avvikles, og SIVA har støttet med millioner.
Aker Verdal er blitt nøkkelaktør i Windcluster Mid-Norway, som særlig orienteres mot havvind. Dette industrinettverket omfatter i underkant av 40 ulike midtnorske bedrifter. Nær sagt samtlige bedrifter i denne «vindklyngen» er tilknyttet tradisjonelle industrier, i første rekke petroleumsvirksomheten, men også energiselskapene NTE og TrønderEnergi. Tanken bak er å gjenbruke industriell kapasitet og kompetanse bygd opp over lang tid. Samtidig innebærer det at industrier og aktører som er nye for hverandre kobles sammen, blant andre General Electric.
Potensialet for å lykkes med leverandørvirksomhet til havvind er etter vårt skjønn definitivt til stede på Verdal. Vi vet at de har maktet omfattende omstilling tidligere. Her kan opparbeidet kompetanse gjenbrukes. Kompetanseområdene hos de ulike aktørene er beslektede og kan utfylle hverandre. Verdal har nå to produksjonslinjer for stålunderstell – en for vindturbiner og en for petroleumssektoren. Men det er forskjeller på disse. Mens det i petroleumssektoren er snakk om skreddersøm og solide marginer hva lønnsomhet angår, innebærer utbygging av vindkraft til havs serieproduksjon og hardt kostnadspress. Og selv om visjonene for havvind er store, er det høyst usikkert når og hvordan dette vil skje.
Tendensen til å satse på noe nytt, men samtidig basert på det man allerede kan, ser vi også på Orkanger og på Skogn. Dette tror vi er fruktbare spor å følge. Fra vår tidligere forskning på industriell omstilling generelt, vil vi imidlertid framheve følg-ende utfordringer: For det første kan markedssituasjonen begrense omstillingsviljen. Usikker økonomi og rammevilkår er en generell barriere for satsning på fornybar energi. Ifølge Det internasjonale energibyråets siste rapport vil prisen på råolje stige med nær 90 prosent mot 2035. Så lenge etterspørselen er høy i det tradisjonelle markedet, kan det være vanskelig å vri oppmerksomhet og ressurser mot nye markeder. For det andre stivner aktører gjerne til i eksisterende nettverk, slik at man avskjærer seg fra nye vitale impulser utenfra. Men på de nevnte industristedene er man vitterlig i ferd med å danne nye konstellasjoner på tvers av sektorene. Vi får håpe at de lykkes med å samarbeide i praksis. For det tredje kan det være utfordrende å endre en industrikultur samt å se for seg at kompetanse kan anvendes på helt nye områder. Dette avhenger av hvor forskjellige krav den nye industrien stiller til arbeidsutførelse og organisering, samt mulighet og vilje til omskolering og tilgang på ny kunnskap.
Vi har tro på den offensive tilnærmingen mot grønn industriell omstilling som finnes i Trøndelag. Vår erfaring tilsier imidlertid at markedssituasjonen legger sterke føringer på viljen og evnen til å gå nye veier. Samtidig vet vi at mulighetene for å lykkes bedres betraktelig når aktører både i politikken og næringslivet samler seg om strategier og felles innsats.
Diskuter denne saken
Innsendt av Grimm Foten, 23.12.2010 02:23:34
Egentlig skulle vi alle flytte sørover. Strømmen av mennesker går i motsatt rettning. Vi må importere det meste.
Vi har en sovepute som heter olje/gass. Alt vi foretar oss er en trussel mot miljøet i følge enkelte organisasjoner som har tilrevet seg stor makt fra en svak regjering. Vi som har vært med fra at Norge var et fattig land fram til i dag føler sviket. Jeg startet med 1 kr/timen i 1961. Ap har sviktet sine gamle tillhengere på samme måte som de sviktet våre ærefulle krigsseilere i 1945. Tilflytterne vil nå få trygdeytelser som er høyere enn vi som har betalt skatt og trygdeytelser i 40 år mottar. Bare den nåværende regjering er fornøyd med tingenes tilstand. Det er bare å gi den et spark i baken ved neste korsvei. Andre partier kan ikke bli verre.Innsendt av Sigurd, 15.12.2010 21:10:49
Takk for et sunt og betimelig innlegg! Spesielt i forhold til artikkelens ingress vil jeg legge til at 'mulighetene til å lykkes og utfordringer for omstillingene' handler også svært mye om tilgang på progressive teknologimiljøer. Med andre ord, det er kommende generasjoner som blir viktige motorer i å jobbe frem ny teknologi. At markedets dom blir en bøyg for mange bedrifter og miljøer - byråkratiske som teknokratiske - er en selvfølge, men for å se svaret på det spørsmålet må vi se lenger enn 'value for money'. En visjonær tro på at fornybare energier og teknologier er det som holder i lengden er avgjørende, og til grunn for det må det være en entrepenørånd som ligger plantet i hjerterota. Vitensentrene, og spesielt de 8 nasjonale vitensentrene gjennom Vitensenterprogrammet (www.vitensenter.no), driver et grunnleggende arbeid i å rekruttere unge generasjoner til realfagene til videregående nivå og forhåpentlig til høyere utdanning. Mange høyteknologiske bedrifter og miljøer (blant annet ved nyetablerte Vitenlaben i Porsgrunn) har sterk interesser i vitensentrenes arbeid som arena for å formidle sin virksomhet, men også med tanke på senere rekruttering i egne rekker. Det sier oss at bedrifter og teknologimiljøer sultne på endring har et sterkt rekrutteringsbehov. Støtt kampen om mer fornybar energi, støtt vitensentrene!
