Gå til mobilutgaven
forsiden / Meninger

Debatten ingen vil ta

  •   Ina Roll Spinnangr Leder Trondheim Venstre

Kronikk, mandag 5. mars 2012

Debatten ingen vil ta

Selv som politiker er det noen debatter du ikke bør ta.
(Foto: Junge, Heiko)

Foto: Junge, Heiko

Leses nå:

Leder

Tvang venter rundt neste sving for kommunene

Ørland og Bjugn er eksempel på at det kan vente tvang bak neste sving for kommuner som opplagt bør slås sammen.

Kjøkkenhager er ikke nok, Rita

Jeg blir både deprimert og oppløftet av å være på FN-konferansen i Trondheim. Bærekraft er vanskelige greier, noe Rita Ottervik klarte å illustrere.

Signert

Vi trenger djevelens advokater

Samfunnet trenger noen som sier fra, noen som retter ballespark mot allment godtatte eller politisk vedtatte sannheter.

Kronikk

«Verden kan stå foran et sammenbrudd i produksjonen av helt sentrale matvarer»

Denne uka samles eksperter fra nær 100 nasjoner i Trondheim for å diskutere hvordan disse utfordringene kan løses.

Leder tirsdag 31. mai 2016

Bra med bedre og hyppigere kontroll av byggebransjen

Arbeidstilsynet har nylig grepet inn overfor en trondheimsbedrift som gjentatte ganger skal ha brutt loven når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

Debatt

Klarte å slå alle rekorder i hatytringer

RBK-supporterne klarte å slå alle rekorder i hatytringer før kampen startet. Det er bare en mann som kan lære dem folkeskikk, raushet og respekt: Nils Arne Eggen.

Det er med statlige utgifter som med brunsnegler. Det er vanskelig å bli kvitt dem

Brunsnegler er kommet for å bli, men oljefondet kan være en forbigående stolthet og rikdom, hvis det ikke tenkes nye kloke og fremsynte tanker.

Kommentar

Komikveld i kommunen

Dersom ikke Ørland og Bjugn klarer å slå seg sammen, hvilke kommuner skal da kunne klare det?

Alle er vi enig om målene

(Foto: Junge, Heiko)

Foto: Junge, Heiko

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Det er saker der flertallet er så sikker på at de vet hva som er rett, best og sant at de ikke vil la motparten slippe til med argumenter. Noen diskusjoner blir så følelsesladet at rasjonelle argumenter fort faller gjennom. Du kan til og med blir anklaget for å ha uedle hensikter. Det er enklere å la være. Fortsette som før - uten å utfordre grunnleggende antakelser i samfunnet vårt.



Problemet oppstår når stadig flere forskningsrapporter og utvalg peker i samme retning, samtidig som problemene vokser seg større. Flere stiller seg de samme spørsmålene og gradvis er det flere som ser at dagens politikk er feilslått. Narkotikadebatten er en slik debatt.



Selv om mange politikere ser at vi må handle annerledes, er det enklere å la være. Dersom man tilhører et stort politisk parti er risikoen også stor for å miste velgere. Det er bedre å legge saken til side og utsette debatten lengst mulig. Ingen vet hva som vil fungere best uansett.



Mens polet stenger klokken seks er narkotikasalget åpent døgnet rundt. Rusmisbrukere forteller at barn ned i 11 årsalderen får tilbud om å kjøpe metamfetamin i Trondheim. Femtenåringer forteller at det er enklere å få tak i hasj enn sprit. Flere av de samme personer som selger hasj selger også andre tyngre stoffer. De vet at de tyngre stoffene skaper mer avhengighet og kan gi større fortjeneste enn hasj. Salget finansierer ofte eget forbruk. Gratisprøver på tyngre stoffer for å få barn og unge hektet er heller ikke uvanlig. Hvert år dør omkring 250 mennesker av overdose, og rundt en tredjedel av alle innsatte i norske fengsler er inne for narkotikaforbrytelser.



Kampen mot narkotika startet for over 40 år siden. Vi gjorde det eneste som føltes riktig. Vi gjorde narkotika forbudt og straffer alle dem som innfører, omsetter, oppbevarer og bruker narkotika. Det føles rett. Vi vet hvor farlig ulike narkotiske stoffer kan være.



Vi prøvde det samme med alkohol for ca 100 år siden. Norge og flere andre land (Russland, Island, Finland, USA) innførte alkoholforbud eller restriksjoner som førte til en kraftig oppblomstring av kriminalitet og store helseskader på grunn av helsefarlig innhold. I løpet av de første årene etter innføringen av forbudet ble illegal omsetning helt normalt. En undersøkelse (Clark Warburton, The Economic Results of Prohibition antyder en økning av totalt konsumert alkohol på mellom ti prosent og 25 prosent så lenge forbudet varte.



Erfaringene viste oss at totalforbud og straff ikke fungerte som forventet. Det samme ser man i forhold til narkotika. På tross av strenge straffer og store bevilgninger til politi- og tollvesen i mange land har man hatt en global økning på 34,5 prosent i bruken av opioider og en økning på 8,5 prosent i cannabisbruk mellom 1998 og 2008. Kriminalitet og narkokriger har skapt borgerkrigsliknende tilstander i flere land. Selv dødsstraff ser ikke ut til å ha en effekt.



I Juni 2011 la Global Commission on Drug Policy frem en rapport som anbefalte at man går bort fra totalforbudsregimet som har ført til en enorm organisert kriminalitet over hele verden uten å hindre omsetningen av narkotika. I kommisjonen satt mange nåværende og tidligere statsledere fra Sør-Amerika og Europa i tillegg til blant annet tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg. Kommisjonen tok til orde for å forsøke modeller der man legaliserer og regulerer cannabis og slutter å straffe brukere av narkotika som ikke skader andre. Norske politikere fra Frp, Høyre, Krf og SV var raskt ute med å avvise rapporten, på tross av at kommisjonen hadde mer kompetanse enn de selv og hadde basert seg på forskning fremfor moralisme. De som ville ta debatten var stille i frykt for å bli latterliggjort eller misforstått. Vi valgte å fortsette som før uten å ta debatten.



I Sveits har de vist en vilje til å gjøre noe. Husinnbrudd utført av de som ble med i heroinassisterte program ble redusert med 90 prosent. I tillegg trengte de ikke lenger å oppsøke heroinselgere eller være selgere selv på gateplan, noe som reduserte antall selgere dramatisk, og medførte en nedgang fra 850 nye registrerte heroinavhengige i Zurich i 1990 til 150 nye i 2005 (!). I Portugal avkriminaliserte man bruk av narkotika i 2001. I stedet for en økning i narkotikabruk, har man i stedet sett en betydelig nedgang i bruk av heroin. Forskere har også sammenlignet bruken av hasj/cannabis i Amsterdam med andre byer der det er straff, og finner ingen forskjell i brukshyppighet.



Alle er vi enige om målene. Vi må begrense bruk og misbruk av rusmidler. Vi må begrense kriminaliteten og særlig den organiserte kriminaliteten som tjener på dagens politikk. Vi tror at vi gjør det ved forbuds- og straffelinjen, men erfaringene viser at vi tilbyr verdens mafiavirksomhet et totalt uregulert marked. Vi lukker øynene for gode erfaringer i andre land og mislykket politikk på hjemmebane. Vi ser at det ødelegger enkeltmennesker og hele samfunn, men insisterer på at løsningen er å bruke mer av den samme medisinen.



Vi er i ferd med å tape krigen mot narkotika. Spørsmålet er når vi vil erkjenne at vi må tenke nytt i norsk narkotikapolitikk.

Jeg håper noen vil ta debatten.



























Vis debatt
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus