Når barnevernet griper inn med makt mot familier, ligger det alltid et skjønn bak.
I dag er det ingen eller liten kontroll med skjønnsutøvelsen i barnevernet. Helsepersonell har sitt tilsynsorgan. Det burde finnes også for de som jobber med barnevernssaker.
I den senere tid har vi hørt om flere barnevernssaker i media, saker hvor mange reagerer på saksgang og ivaretaking av barnets beste. Vi hører om eksempler hvor det blir truffet hastevedtak uten forutgående utredning. Vi hører om omsorgsovertakelser hvor barn systematisk fratas kontakt og samvær med besteforeldre, som barna har hatt en tilknytning til gjennom mange år. Slik brytes familiebånd. I pakt med dette er det stadig flere fosterbarn som får problemer i fosterhjemmet.
Mitt anliggende som barnevernsarbeider gjennom 20 år er å rette fokuset mot et vel så viktig men langt mer kontroversielt og følsomt område; det faglige skjønn. Den etiske realiteten i et så vidt omfattende, komplekst og krevende fagområde som barnevernsarbeid er, dreier seg på den ene siden å være hjelpsom, og på den andre siden og verne. Tosidigheten i barnevernets oppgave representerer etiske dilemmaer og skaper dessverre for ofte tilnærminger som er til skade og representer maktmisbruk. Dette er en realitet vi må forholde oss til, samtidig som det må være mulig å holde fast på at barnevernet også representerer et tilbud, slik vi liker å tenke oss barnevernet, som hjelpsomt, beskyttende og nyttig.
Vår villighet til å ta innover oss og aktivt reflektere over at barnevernet har kapasitet til å gjøre vondt verre, er en forutsetning for å kunne minimalisere maktovergrep, og nye oppreisningsprosesser som vi har sett de siste årene. Et av de vanskeligste fagbegreper å få et forståelig bilde av for vanlige engasjerte og interesserte folk er; det faglige skjønn. I mange av barnevernets beslutninger, f.eks. tvangssaker i fylkesnemnder, foreldres omsorgsevne og omfang av samvær, henvises det i generelle vendinger til det faglige skjønn. Som et slags hemmelig mantra kun forståelig for de innvidde, bruker de akademiske vendinger med liten praksis og risiko for å bli underlagt nærmere krav til utdypinger og begrunnelser.
Faglig skjønn bør som all annet arbeid kunne underlegges kvalitetskontroll og etterprøves etter kriterier som for eksempel: Aktuell og anvendt teoretisk fundering, en dokumenterbar analyse basert på en flerdimensjonal tilnærming samt en etisk refleksjon rundt aktuell og alternative metodebruk og tiltak.
Dette blir i liten grad ettergått og utsatt for kritisk vurdering. Dette kan være en fare for rettssikkerheten til barn som trenger hjelp. Det finnes mange flinke skjønnsutøvere i barnevernet. Men ikke alle klarer å ivareta skjønnet på beste måte. Slik kan det skje mye uheldig overfor et barn.
En ting er at det finnes barnevernsarbeidere som utviser dårlig skjønn. En annen ting er at dette er et system hvor ingen fanger opp eller korrigerer hvis barnet kommer dårlig ut. Asplan Analyse konkluderte, i forbindelse med en utredning om kompetanse- og utdanningsbehov i barnevernet med: «Foruten å mangle kvalifikasjoner til å oppfatte og analysere barns behov, knytter ifølge Asplan Analyse A/S en av manglene hos dagens barnevernsarbeidere seg til deres kompetanse. Pga manglende personlig modenhet hos utreder er det ifølge forskergruppen, advokater og klienter ikke uvanlig at rådgivningssaker utvikler seg til omsorgsovertakelser. En slik utvikling vil i tilfelle være i strid med barnevernlovens intensjoner om å forebygge».
Tidligere direktør i helsetilsynet Lars E. Hansen ville innføre en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger. Han mener vi trenger sanksjonsmuligheter for barnevernspedagoger og sosionomer som opptrer uforsvarlig. De vil da kunne miste retten til å praktisere i yrket sitt. Også Fellesorganisasjonens tidligere leder Randi Reese gikk ut og støttet dette. Siden har det blitt påfallende stille.
På samfunnsområder hvor offentlige eller private bedrifter har betydelig makt med mulighet for maktmisbruk eller omgåelse av regler finnes det offentlige tilsyn eller ombud som skal kontrollere maktutøvelsen, som Finans-, Helse-, Konkurranse-, Arbeidstilsynet m.fl.
Innenfor barneverntjenesten er det ingen som blir etterforsket når det begås grove feil. Det medfører heller ingen konsekvenser for de ansvarlige for feilen. Når skadevirkningene som følger av slike feil kan være meget graverende og i ytterste konsekvens medføre ødelagte menneskeliv, er det åpenbart behov for et kontrollorgan med barnevernet.
Fylkesnemnda kan overprøve barnevernets beslutning. Men mange stiller spørsmål om hvor uavhengig nemnda er i forhold til barnevernet. Når vi vet at sakkyndige i nemnda også ofte er engasjert av barneverntjenesten, er ikke dette helt grunnløst. Vi ser også at godt over 80 prosent av sakene i fylkesnemnda går i barnevernets favør.
Det bør snarest opprettes et kontrollorgan som kan motta klager, undersøke holdbarheten i disse som i så fall korrigeres samt vurdere konsekvenser for de ansvarlige. Jeg tror personlig en autorisasjonsordning er veien å gå.
Konfliktrådene bør gis utvidet mandat og også kunne trekkes inn i slike saker.
Vi kan ikke ha et barnevern som viser muskler tilfeldig.