Det er lett å ha sterke meninger om rammen rundt Dalai Lamas Norges-besøk. Det er verre å svare for norske interesser overfor Kina.
I en sak der meningene er sterke, kompromissene umulig å se og prestisjen høy, er det ofte best å avvente situasjonen. Utenriksminister Børge Brende (H) hadde knapt forlatt Stortingets talerstol i går, før nye kinesiske trusler ble fremsatt for å hindre at norske myndighetspersoner møter Tibets åndelige leder om vel to uker.
Utenriksministeren kjøper seg tid. Og det trenger han. For kineserne later til å ha all verdens tid til å blokkere enhver normal dialog med Norge. Det er hevet over tvil at den diplomatisk isfronten vil bestå på ubestemt tid, dersom noen fra regjeringen møter Dalai Lama. Så følsomt er forholdet blitt, etter at Nobels Fredspris ble tildelt den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.
Utenriksminister Børge Brendes svar til Stortinget i går var at regjeringen ikke har fattet noen beslutning om hvordan Dalai Lama skal mottas. Men det var ikke hovedpoenget. For ministeren gir til kjenne aksept og respekt for ulike meninger om hvordan besøket bør håndteres. Han sa ingen ting om at dette er et privat besøk, og brukte heller ikke økonomiske argumenter. Ingen er i tvil om hvor Brendes sympati ligger. Han var i sin tid leder av den såkalte Tibet-komiteen i Stortinget.
Det er lang tradisjon for at regjeringen mottar fredsprisvinnere. Også stortingspresidentene har gjort det. Det er slett ikke motvilje mot Dalai Lama som setter regjeringen i en kattepine.
Det er forholdet til Kina, som på sin side utnytter tibetanerens besøk for det det er verdt. Derfor koker spørsmålet ned til om Norge lar seg presse av en stormakt. Svikter vi våre fremste verdier knyttet til menneskerettigheter, fred, klima og fattigdomsbekjempelse?
Hele vårt politiske miljøet forstår at denne saken er vanskelig å håndtere for regjeringen. Selv om opposisjonen – prisverdig nok – stiller kritiske spørsmål, er forståelsen der. Og utenriksministeren viser respekt for stortingsrepresentantene som vil møte Dalai Lama.
Det er bra – men det er ikke bra nok.