Oljefondet vil kvitte seg med oljeaksjene. De er ikke alene, og det er det en grunn til.

«Jeg drikker min champagne når jeg er glad og når jeg er trist», sa Madame Bollinger i 1961. Hvis oljetoppene lot boblene flyte fritt i helgen, er det fordi de har skjønt at den siste delen av sitatet er den viktigste.

Forrige uke var nemlig en mørk uke for oljebransjen. Miljøbevegelsen og staten barket sammen i Oslo tingrett. Taper staten, betyr det at retten mener at oljelisensene som ble delt ut i 24. konsesjonsrunde er i strid med Grunnloven. Da venter en lang reise til Høyesterett. Men det ble verre. På tampen av uka ga Norges Bank et råd til Siv Jensen: Trekk Oljefondet ut av oljemarkedet.

LES KOMMENTAREN: Vi sees i retten

Sentralbanken ga rådet sitt av rent økonomiske grunner. Et varig fall i oljeprisen vil svi på pungen for Norge – ikke bare én, men to ganger. At en lav oljepris skaper trøbbel for oljenæringa, viste oljeprisfallet i 2014 oss. Sentralbankens analyser viser i tillegg at verdien på oljeaksjer henger tett sammen med oljeprisen. Det skaper risiko. Hvis oljemarkedet begynner å svinge for alvor, kommer verdien av Oljefondet til å kjøre berg-og-dalbane. Det blir ikke gøy for en regjering som skal bruke avkastningen på fondet til å tette hullene i statsbudsjettet.

Det blir vanskelig for regjeringen å vende tommelen ned for anbefalingen fra sentralbanken. Oljefondet er verdens største fond. Når de gir uttrykk for at det er bedre å styre unna oljeaksjer, skaper det et dragsug som er sterkt nok til å dra hele markedet med seg. Når økonominettstedet Bloomberg sammenligner fondets anbefaling med «skuddene i Sarajevo», trenger man ikke være seismikk-ekspert for å skjønne at fondet har utløst et jordskjelv. Hvis regjeringen ikke tar rådet til følge, kommer det i beste fall til å framstå som umusikalsk.

Egentlig har oljefondet allerede begynt å tappe porteføljen for oljeaksjer. I 2013 var flere av Oljefondets største aksjeposter i oljebransjen. I fjor var bare én tilbake, nærmere bestemt Shell. Resten av topplisten er dominert av teknologiaksjer, med Apple på førsteplass. Hvis fondet får klarsignal om å trekke seg videre ut av oljesektoren, kommer trenden til å fortsette.

Det ville den antakelig ha gjort uansett. Utsiktene for oljen er mørkere enn før. Nylig skrev The Economist at afrikanske land er i ferd med å gå direkte fra strømløse tilstander til fornybar energi, uten å ta omveien om kull, olje og gass. Billige solcellepaneler gjør det unødvendig å bygge ut dyre strømnett. Bare i fjor ble det bygget ut nok fornybarkapasitet i Afrika til å levere 4,400 megawatt. Det tilsvarer Nigerias energiforbruk. Drømmen om å selge olje til fattige land kan fort falle sammen, selv om norske oljeministre liker å tro at framvoksende økonomier trenger norsk olje og gass.

LES LEDEREN: Ett sted går grensen for grådighet

Rådet fra Norges Bank er ikke det første i sitt slag. I oktober svartelistet den franske banken BNP Paribas skiferolje. Mer oppsiktsvekkende var det at banken heller ikke vil investere i oljevirksomhet i Arktis. I en pressemelding skrev banken at de vil at investeringene deres skal bidra til det grønne skiftet.

Litt malurt kan man likevel helle i begeret. BNP Paribas fikk tidligere i år en saftig bot på 246 millioner dollar for å ha manipulert valutakursen. Ved å trekke seg ut av oljemarkedet, kan de gi imaget sitt en frisk og grønn glans. Når en stor aktør trekker seg ut av oljemarkedet, får det betydning, uavhengig av om motivene er rene eller ikke.

Det spiller ingen rolle hvorfor Oljefondet trekker seg ut av olja. Flere kommer til å følge etter. Noen fordi de vil grønnvaske sitt eget navn, noen fordi de frykter at det grønne skiftet kommer til å ta kvelertak på oljemarkedet, noen fordi de har mer tro på fornybar energi. Enden på visa blir uansett den samme: Et marked som sakte, men sikkert snur ryggen til oljen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter