Selv de svakeste bydelene i Oslo gjør det bedre enn Trondheim på de nasjonale prøvene, meldte Aftenposten denne uka. Et overraskende funn som fikk en ikke fullt så overraskende mottakelse. For er det politikernes refleks å spørre seg hva man gjør riktig i Oslo? Nei da, det er det selvfølgelig ikke.
I kjent stil skal det finnes forklaringer på at Oslo jukser, pugger seg til gode resultater og neglisjerer andre oppgaver i skolen. Oslo Høyre tuller med skoletall, skrev Trond Giske i en kronikk på NRK. Få ting får politikerne raskere ned i skyttergravene enn nasjonale prøver. Det er all grunn til å være skeptisk til en skole der testing og resultater får for stor plass, men kan vi ikke unne Oslo at de faktisk har lyktes med mye?
Les også kommentaren: Fri oss fra tidsklemma
Høyre og de borgerlige er stolt av hva de har fått til med skolen i Oslo. Med større sosiale forskjeller og en langt høyere andel minoritetsspråklige enn andre kommuner, har Oslo-skolen åpenbart lyktes med å løfte alle elevene. Det er ikke selvsagt i en skole der 40 prosent av elevene har et annet morsmål enn norsk.
Skolen i Oslo har helt sikkert noen svakheter, men de jobber også systematisk med ledelse og grunnleggende ferdigheter. De flytter ressurser til de skolene som trenger det mest og tilbyr lørdags- og sommerskole til alle som ønsker det. Ikke minst er de dyktige til å stille krav til alle elevene. Om de rødgrønne politikerne ikke unner Oslo skolesuksessen, så bør de i det minste unne elevene at vi kan lære av den.
Oslo-skolen får med jevne mellomrom kritikk for testhysteri og mye fokus på resultater. – Bekymring for skoler som neglisjerer nasjonale prøver og ikke jobber hardt nok for å få gode resultater, har jeg aldri sett, uttalte professor Hans Bonesrønning ved NTNU. Bonesrønning er inne på noe vesentlig. Lysten til å ta ned de som gjør det bra kan være større enn evnen til å lære av dem. Skolepolitikken kan tidvis ligne en ideologisk slagmark der det er viktigere å ri kjepphester og skyte på hverandre med verbalt krutt, enn å skape en bedre skole.
Da har heldigvis skolene bedre vett. Åsheim skole i Trondheim er et eksempel til etterfølgelse. Etter år med dårlige resultater har de tatt seg på tak og systematisk styrket elevenes grunnleggende ferdigheter. – Vi har fått en kultur hvor det er lov å være flink på Åsheim, uttalte lærer Bjørn Jacobsen.
Politikerne har kanskje også ett og annet å lære. Det er når vi unner hverandre å være flinke, at vi også blir bedre.