Regjeringen er prisverdig tydelig på at papir og cellulose ikke er fremtiden for norsk skogindustri.
Mange er avhengig av tømmerstokker. Aktørene kan deles i to grupper: Skogeierne er den ene gruppen, de som eier treet, lar det vokse og gro og som etter noen tiår hugger slik at det blir en tømmerstokk. Den andre gruppen er de som bruker tømmerstokken til industriproduksjon. I Norge har vi særlig hatt tre typer treforedlingsindustri: Papirproduksjon, cellulose og trelast.
Men tømmerstokken kan brukes til mye mer. Det ser det ut til at regjeringen forstår, heldigvis. Regjeringen kom nemlig med et todelt signal i krisepakken: Tømmerstokken har en lysende fremtid, men for å løse akutte utfordringer vil regjeringen trå til med strakstiltak når tømmeret skal fraktes fra skog til fabrikk. Det er derfor det skal brukes noen penger til opprustning av skogsbilveier og for å fjerne flaskehalser på veiene. Videre vil regjeringen tillate lengre og tyngre tømmertransporter. Alt dette er kortsiktige tiltak som har vært etterspurt av skognæringen selv.
Regjeringen signaliserer også hvor staten skal gjøre en innsats for treforedlingsindustrien. Det skal brukes statlige penger til innovasjon og fornyelse. De nye bruksmåtene for tømmerstokken skal altså få økt statlig oppmerksomhet. Med det sier regjeringen også hvor den ikke vil satse statlige penger. Næringsminister Trond Giske (Ap) hørtes på pressekonferansen mandag ut som Høyre-politiker da han sa rett ut at staten for 30 og 40 år siden gjorde feil ved å holde liv i næringer som ikke hadde livet foran seg. Kanskje var ikke det et signal myntet på Norske Skog. Eller kanskje det var det?
Uansett er regjeringen prisverdig klar på at det ikke er aktuelt å bruke statens penger for å holde liv i den delen av treforedlingsindustrien som sliter. Det vil blant annet si Norske Skogs papirproduksjon og Södra Cells cellulosefabrikk på Hurum. Det er de private eiernes ansvar om disse virksomhetene skal leve eller dø. Slik må det også være.
Det er også ting som ikke virker like gjennomtenkt i den tre statsråder tunge tiltakspakken. Det unge, statlige investeringsselskapet Investinor blir pådyttet en rolle i regjeringens krisepakke. Inevstinor, med base i Trondheim, får 500 millioner kroner som skal øremerkes til innovasjoner fra skogen. På lang sikt er det fornuftig å investere for å finne ut hvordan tømmerstokken kan brukes til mat, drivstoff og klær. Men Investinor fungerer best med et åpent mandat, uten øremerkede midler og uten en utydelig rolle som litt investor og litt som virkemiddel i et krisetiltak.
Regjeringen har ropt i skogen. Nå må skogeiere og industrialister svare.