Sylvi Listhaug må gjerne få mene at klimaendringene er noe SV har funnet på for å plage folk, men hun får ikke skrive det i avisen, i hvert fall ikke i Los Angeles.
Los Angeles Times er bare en blek skygge av den store avisen den engang var, men som en fallitt forretningsmann som ennå pusser skoene, forsøker redaksjonen å beholde et minimum av selvrespekt. Derfor tillater de ikke Sylvi Listhaugs meninger på trykk, ikke engang i leserbrevene.
I flere artikler har ledelsen i avisen slått fast at heretter vil innlegg som bygger på feil fakta ikke bli trykket. Det gjelder alle dem som hevder at demokratene i Kongressen har fritatt seg selv for Obamas helsereform, det har de ikke. Og det gjelder «de som hevder at menneskeskapte klimaendringer ikke er bevist».
I 2010 sa Sylvi Listhaug til VG: «Det er ikke bevist at menneskelige CO{-2}-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter.» Hun sa det mens hun fylte bensin på familiens 2003 Ford Expedition, som bruker 1,5 liter på mila. Siden onsdag har hun forsøkt å gjemme seg bak regjeringsplattformen, men den er ikke stor nok til å skjule hvor enorm hennes inkompetanse er.
I regjeringsapparatet vil hun møte statssekretær Knut Olav Åmås. Inntil kallet kom fra oven, var han kultur-, debatt- og forskningsredaktør i Aftenposten, hvor de åpenbart har et nikeansk forhold til treenighetslæren. Som debattredaktør har Åmås gjort den norske offentlighet både bredere og mer spennende. Som forskningsredaktør har han hatt ansvar for at den ikke samtidig blir dummere. Hva er vitsen med en fri meningsutveksling hvis den ender med at flere fornekter fakta?
Det er dette ledelsen i Los Angeles Times frykter, og de er ikke alene. I september fjernet Popular Science kommentarfeltene på nettutgaven, fordi «kommentarer kan være ødeleggende for vitenskapen». Magasinet (som har sju millioner lesere av papirutgaven, jeg har ikke funnet noen pålitelige tall for nettversjonen), viser til en studie utført ved universitetet i Wisconsin-Madison som konkluderer med at kommentarfelttrollene «ikke bare polariserer leserne, men ofte endrer deres oppfatning av selve nyhetsartikkelen».
Tilsynelatende er det både deprimerende elitistisk og udemokratisk å definere noe som sannhet for så å begrense tilgangen til offentligheten for dem som er uenige. I realiteten er det slik verden går framover. Når en vitenskapelig hypotese går over til å bli et erkjent faktum, marginaliseres de som bestrider virkeligheten. Slik har redaktører, både av vitenskapelige tidsskrift og allmenne publikasjoner, alltid skjøttet sin oppgave – til vi fikk kommentarfeltene.
Den eneste logiske konsekvens av beslutningen i Los Angeles Times er at de også må stenge nettdebattene for folk som insisterer på at Obama er muslim, at tobakk er sunt, at Elvis lever eller at menneskeskapte klimaendringer ikke er bevist. I motsatt fall sier de at papirutgaven representerer et høyere utviklingsnivå enn nettutgaven, og det er ikke akkurat noen vinnerformel i den digitale transformasjonen som avisbransjen gjennomlever.
Jeg anbefaler sterkt norske aviser å gjøre det samme. Hvis realitetsfornekterne ikke slipper til på papir, er det ingen grunn til at de skal få gjøre det på nett. Det er ikke plassmangel som ligger bak når Åmås og hans kolleger avviser innlegg og kronikker som støtter Listhaugs syn. Hadde denne oppfatningen vært et legitimt alternativ på et felt hvor det hersker genuin usikkerhet, ville de selvfølgelig sluppet til. Men fordi vi er forbi dette stadium, slik vi er det med hensyn til tobakkens virkning på helsen og allmenntilstanden til Elvis, kan heller ikke nettets ubegrensede plass brukes som argument for å hevde det motsatte. Hvis det er noe hold i avislegenden C.P. Scotts postulat om at meningene er fri og fakta hellige, må vi verne om det hellige ved å strupe tilgangen på antifakta. Det innebærer at kommentarfeltene må redigeres i pakt med mediets øvrige standard - eller fjernes.
Påstanden om at de åpne kommentarfeltene utvider den demokratiske samtalen er bare riktig i den utstrekning trollene ikke skremmer bort andre ved å kalle dem horer og sotrør, og i den utstrekning de ikke svekker den virkelighetsforståelsen som demokratiets ledere trenger for å gjennomføre kostbare og krevende tiltak. Suzanne LaBarre, digital redaktør i Popular Science skriver at «en politisk motivert kampanje har i tiår drevet en krig mot ekspertisen og har undergravet den allmenne konsensus på en rekke områder som forskningen har avklart».
I 2010 sa Rasmus Hansson, som da var generalsekretær for Verdens naturfond Norge, og som nå er stortingsrepresentant for De grønne, at «hadde Listhaug påstått at Danmark er større enn Kina, ville de fleste tenkt «for noe vås». Det Listhaug sier om klimaforskning er like tullete».
Torsdag morgen sa nåværende generalsekretæren i Verdens naturfond Norge, Nina Jensen, at «alle ministre i den nye regjeringen må erkjenne vår tids største utfordring. Det er klimaendringer, og det er hevet over enhver tvil at disse er menneskeskapte». Nina Jensen er søster til finansminister Siv Jensen og åpenbart også av den oppfatning at noen meninger ikke er meninger, men bare feil fakta.
Hvis pressen ønsker å bidra til en debatt basert på kunnskap, behandler de nettdebatten med samme respekt som papirdebatten. Hvis Erna Solberg ønsker det samme for regjeringen, beordrer hun Sylvi Listhaug til å innse fakta eller ta konsekvensen.