Bompenger er småbeløp for de fleste, men ingen annen skatt fører til så mye styr og spetakkel.
I høstmørke Trondheim pågår graving og montering ved en rekke større veier. Det som monteres, er antenner og utstyr for utvidelsen av bomringen. Den nye innkrevingen starter til våren. La oss kalle det bomringen versjon 3.0.
Bomringen versjon 1.0 var i drift fra 1991 til 2005. Da ble innkrevingen avsluttet og de fysiske anleggene tatt ned. Det var politikere som hadde gått til valg på at Trondheim ikke skulle få en ny bomring. Derfor ble det i stedet innkreving ved bygrensene. Denne bomringen versjon 2.0 ble startet i 2010. Det medførte at mange som bor og jobber i byen, ikke betaler bompenger.
Du verden, hvor mye enklere det hadde vært hvis den første bomringen hadde blitt stående! I 2005 var det kanskje noen som trodde at de hadde betalt sin siste bomkrone. Men det var da det for alvor begynte. Det skal også fortsette på samme vei, selv om landets fremste bomvokter for øyeblikket er en statsråd fra Fremskrittspartiet.
Alt som handler om bompenger skaper styr og frustrasjon. Men de sterke meningene i Adresseavisens og andre avisers kommentarfelt står ikke i stil med folks oppfatninger om bomringen. Som dagens meningsmåling viser, er det færre som er negative til bomringen. Det har sammenheng med at folk opplever plussiden av regnestykket: Nye veier for syklister og bilister, bedre fremkommelighet og bedre kollektivtrafikk.
Mer positive holdninger til Miljøpakken kan også være et resultat av at flere innser at det ikke nytter å hisse seg opp. Bompenger er kommet for å bli. Det er tre årsaker til at bompenger likevel har den egenskap at de driver opp blodtrykket hos mange:
1. Bompenger er nytt. Det er bare 23 år siden det første gang ble startet bompengeinnkreving i Trondheim. Ennå er vi ikke tilvendt tanken på at vi betaler skatt hver gang bilen passerer en innkrevingsantenne.
2. Bil er hellige kyr. Det er ikke like ille som i USA, men fortsatt er det mange som betrakter beskatning av bil og bilbruk som en krenkelse av individets frihet.
3. Bompengeinnkrevingen er svært synlig. Vi ser kronestykkene rulle av gårde når vi passerer bompunktet og det lyser grønt. På lønnsslippen fra arbeidsgiveren kan vi også se at vi betaler inntektsskatt. Hvis vi gidder å kikke på kasselappen i butikken, kan vi til og med få øye på at vi betaler merverdiavgift (moms). Men skatten og momsen er vi vant med og de er ikke like synlige i hverdagen.
Selv for dem som kjører mye og langt, er det fortsatt slik at bompenger utgjør en brøkdel av det vi betaler i moms og inntektsskatt. En som bor og jobber i Trondheim, må med bomringen versjon 3.0 gjerne ut med en tusenlapp i måneden i bompenger.
Det er ikke mer enn det mange gladelig bruker på tv-tjenester.