Påsken er her med søte kyllinger og glade høner. Virkeligheten for landets tre millioner verpehøns og 60 millioner kyllinger er ikke like koselig.
I påskehøytiden dobles forbruket av egg i Norge. Vi maler egg, pynter med egg og spiser egg. En underlig skikk. I eldre tider la ikke hønene egg i den mørke årstiden. Først når dagene ble lengre, satte høna i gang med verpingen. Dette falt ofte sammen med påsketiden, og påsken ble derfor også en eggfest.
Eggmangel om vinteren trenger vi ikke bekymre oss for lenger. Dagslys får de færreste høner oppleve. De lever livene sine i store, halvmørke haller for å holdes rolige. Både fôret og høna selv er spesialtilpasset for at de skal verpe mye.
Vi spiser i gjennomsnitt 185 egg i året.
I praksis har hver mann sin høne, uten at vi ofrer den høna mange takknemlige tanker. Det burde vi kanskje gjort. Hønas liv er ikke noe solskinnshistorie, selv om vi kan kjøpe solegg i butikken. Hønene er 25 uker når de settes i arbeid, tett i tett. Halvparten av alle høner lever fortsatt i bur, eller miljøinnredninger som Nortura har døpt dem om til. De er like fullt bur. Etter å ha lagt ett egg i døgnet i nesten ett år, verper den mindre. Høna er utslitt og klar for «pensjonisttilværelsen». Det innebærer at høna hives i en container, gasses og destrueres. Kanskje blir restene til sement og fyringsolje. Ingen vil ha hønsefrikasse lenger. Vi vil ha kylling.
Kyllingforbruket har på få år økt kraftig. Da jeg vokste opp, var kylling kosemat i helgene. Nå spiser vi kylling morgen, middag og kveld. Det er så mye proteiner og så lite fett. Perfekt for oss som vil være slanke, sterke og sunne. Også så billig. Når kyllingfileter koster 15 kroner, har vi råd til de 1147 kyllingene hver nordmann spiser i løpet av livet. Det skal likevel noe til å sikre dyrevelferden til så mange individer. Skal vi tro Mattilsynet, står det dårlig til med dyrevelferden i kyllingproduksjon. De har avdekket kritikkverdige forhold på alt fra stell av kyllinger, transport og slakting. Gårder har flere kyllinger enn det som er tillatt, og en del kyllinger har etseskader på føttene. Det er ikke noe luksusliv de lever i utgangspunktet. De vokser fort og står tett. 20 kyllinger må klare seg med en kvadratmeter, i haller som rommer 20000 kyllinger. Men de lever til gjengjeld ikke lenge. Etter fire uker slaktes de.
Ikke alle kyllinger får leve så lenge. De nyklekte hanekyllingene i eggproduksjon blir gasset eller kvernet opp levende. De er verdiløse, de vokser ikke like raskt som artsfrendene som skal bli kyllingvinger og nuggets. Derfor destrueres nær fire millioner hanekyllinger årlig bare i Norge, i en verden som mangler mat. Dyrevernalliansen jobber for å innføre en hønserase som både kan brukes til kommersiell eggproduksjon og kyllingoppdrett. De vokser ikke like raskt og verper noen færre egg. Men vil vi betale prisen?
Regjeringen gjør det ikke enkelt for forbrukere som vil handle dyrevennlig. Venstre fikk ikke gjennomslag for et forslag om egen merkeordning for dyrevelferd. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) avviste også å merke egg fra burhøns. Det skjønte hun ikke vitsen med. De samme produsentene får merke eggene sine med gårdsegg og solegg, selv om høna aldri har sett solen eller trippet på tunet. Det eneste Listhaug har åpnet for, er at kyllingprodusentene skal få produsere enda mer kylling. Det er visst ikke nok kyllinger i hvert fjøs. Dyrevelferd er forbeholdt festtaler og fagre løfter, i alle fall når dyret bare er et fjærkre.
De virkelige kyllingene egner seg dårlig som påskepynt. Historien bak eggene er ikke like vakker uten maling og glasur. Nortura har på sine hjemmesider lagt ut informasjonsvideoer om kyllingoppdrett og eggproduksjon. De viser neppe de verste sidene, men gir et realistisk bilde av hvordan vi behandler våre fjærkledde matprodusenter. Det er bare å klikke seg inn og bedømme selv.
Det finnes alternativer. I økologisk eggproduksjon får hønene være ute, og de får tilfredsstilt noen av de behovene høner har. Som å flakse med vingene, se solen, grave i sand og lete etter mat. De er ikke så vanskelige å tilfredsstille, disse fjærkledde. Men litt ekstra koster det, ca. en krone mer per egg. Med mitt eggforbruk koster det meg nok en halvliter eller to i året.
Det er en lav pris for å gi min private eggprodusent et litt bedre liv, og meg selv litt bedre samvittighet.
