Politikerne har også et kreftvalg

Når vi har nådd 2030, vil 10.000 flere nordmenn enn i dag få kreft. Hvert år. Hvordan har politikerne tenkt å møte denne dramatiske økningen?

Dannet samtale om kreft-utfordringer. Fra venstre, Jorodd Asphjell (Ap), Geirmund Lykke (KrF), Gjertrud Berg (MDG), Roald Arentz (Rødt), Tom Anders Stenbro og Ole Alxander Opdalshei, begge fra Kreftforeningen. Med ryggen til: Linda Hofstad Helleland (H), Heidi Greni (Sp), Lars Haltbrekken (SV) og brukerrepresentant Aud Vikan.Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Kreftforeningen spør, men får få konkrete svar fra nesten listetoppene i Sør-Trøndelag.

For en gangs skyld lyttet de mer enn de snakket da de fredag møttes til frokost på Kreftforeningens regionalkontor i Trondheim. Hensikten med møtet var da heller ikke å slå argumenter i hodene på hverandre, men å føre en dannet samtale om de utfordringene som er mest aktuelle i norsk kreftbehandling og -omsorg i dag.

Setter i gang sjekk deg-kampanje

Med nesten 120.000 medlemmer er Kreftforeningen en av de mektigste pasient- og brukerorganisasjonene i landet. Deres oppfatninger og utspill blir lagt merke til og lyttet til, og kreft er kanskje den sykdommen som får mest oppmerksomhet i norske medier. Likevel har Kreftforeningen nok av tema å ta tak i. Men ledelsen er ikke ute etter å krisemaksimere, i følge assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei.

–Vi vil forbedre, ikke skremme, sa han.

Er du så uheldig å få kreft i Norge i dag, blir du tatt godt vare på. Pasientene får høyt spesialisert behandling ved de store sykehusene våre. I dag overlever to av tre en kreftdiagnose, men omlag 10.000 personer dør hvert år av kreft. 32.000 får nå kreft i løpet av året, det vil øke til 42.000 på vel et tiår. Etter tobakk og snus, er det nå fedme som seiler opp som den viktige årsaken til kreft. For å forebygge kreft, må det fokuseres mye sterkere på kosthold og mosjon. Vi må skape gode vaner fra barnehage og skole, understreket Opdalshei.

–Varm skolemat, sier Lars Haltbrekken (SV). Han har fått enda et argument for en av partiets flaggsaker.

–Det har vi snakket om ved fem-seks valg nå, sier Linda Hofstad Helleland (H) med en liten latter. Høyre vil bruke pengene på innholdet i skolen, ikke varm mat til elevene. Men det sier hun ikke her.

Varm skolemat er het potet

«Du har et valg» heter det i Kreftforeningens kampanje mot politikerne. Politikerne har ennå tid til å velge om de vil være forberedt på den økningen i krefttilfeller som kommer, eller om de vil skyve problemene foran seg helt til situasjonen blir kritisk. Poltikerne forstår, men har lite konkret å komme med.

De siste årene har helsevesenet blitt mer oppmerksom på senskadene av kreftbehandling, i form av unormal tretthet og ulike fysiske og psykiske skade. Dette er det forsket svært lite på, sa Aud Vikan, tidligere kreftpasient. Det som skjer etter at ekspertene har gjort sitt og du er fri for kreft, men fortsatt ikke 100 prosent arbeidsfør, må mer frem i lyset. Kanskje også tiden etter selve kreftbehandlingen må inn i pakkeforløpene, foreslo Heidi Greni (Sp).

I ingenmannsland etter kreftbehandlingen

Mandag demonstrerte 400 kreftpasienter og pårørende for å få lettere tilgang til nye, livsviktige medikamenter. I dag er kan pengesterke kreftpasienter kjøpe seg til forlenget liv ved selv å betale medikamentene ved private klinikker, eller dra til utlandet. Kreftforeningen er redd for at det skal utvikle seg et todelt helsevesen, og ser på dette som en av de største utfordringene ihelsevesenet. Dette ble bare såvidt berørt av sørtrøndertoppene, enda det er et stort tema ellers i valgkampen.

Demonstrerte mot todelt helsevesen

I tillegg ønsker Kreftforeningen økt satsing på et digitalt journalsystem, der prinsippet om én pasient, én journal blir gjennomført i alle helseforetak. I dag har foretakene ulike plattformer. Det kan føre til at hvis du er behandlet ved St. Olavs Hospital og besvimer på gata i Tromsø, er det ikke sikkert at legen i Tromsø ved et enkelt datasøk finner dine helseopplysninger. Og alle var enige om at her må det skjæres kraftig gjennom.

Enda alvorligere er problemene med resistens mot antibiotika. Får dettte problemet utvikle seg, kan dobbelt så mange kreftpasienter dø enn det som ertilfelle i dag. Antibiotika er svært viktig i behandlingen mot infeksjoner hos kreftpasienter, som gjerne har et dårlig immunforsvar. Dette forstod politikerne, men de hadde ikke noen forslag til tiltak.

–Det er nok vi som har lært mest, sa Roald Arentz (Rødt) da samtalen var over.

Noen ganger kan problemstillingene bli så store at selv politikere blir stille.

Andre kommentarer av Siri Wahl-Olsen

Gikk du glipp av disse?