Tradisjoner og vaner gir oss trygghet, glede, forutsigbarhet og tilhørighet, men når disse blir til tvangstrøyer, oppstår det protest i mennesket.
Slitenhet er ikke helt uvanlig før jul: Mørkt er det ute, og travelt er det inne – både i huset og i butikkene. For ikke å snakke om i hodet: Det er ikke bare i kjøpesentrene det er kø. Tanker står i kø og fyller hodet. Kanskje det er disse som gjør oss mest slitne? Var det all planleggingen av kalendergavene som tappet energien, eller var det at det ble for mange sene kvelder med innpakking? For når vi blir slitne, analyserer vi: Hva er det jeg har gjort som har medført denne slitenheten? Hva er det blitt for mye av?
Mennesket er laget slik: Når vi opplever ubehag, analyserer vi. Hvorfor er jeg ikke så glad som jeg skulle ønske? Hvorfor verker ryggen? Hvorfor er jeg så sliten? Og hvor leter vi etter forklaringer? Vi ser bakover i tid. Vi er vant med å tenke kausalitet i tid: årsak fører til virkning: Det jeg opplever nå har sin årsak i noe som har skjedd. Løsningen for å få det bedre handler derfor om å analysere fortida, finne årsaken og så fjerne denne årsaken – eller i det minste redusere den. Det er ikke så rart at vi tenker sånn, for i mange tilfeller stemmer det jo: I dag er jeg solbrent av for mye sol på kroppen. Da utsetter jeg meg for litt mindre sol i morgen. I forhold til energi og slitenhet kan det også stemme: Jeg har jobbet hardt og lenge hele uka. Derfor er jeg sliten og bør ta fri fra jobben i helga. Likevel; å bare se tilbake i tid for å forstå sin egen slitenhet kan medføre at vi går glipp av løsninger for å oppleve mer energi og overskudd.
Hjernen vår er forventningsstyrt. Barn våkner tidlig om julaften med kribling i hele kroppen med tanke på det som skal komme. Vi kjenner nervøsiteten i magen når vi gruer for det som ligger foran. Når hjernen skal avgjøre om den skal sende energifrigjørende stoffer ut i hjerne og kropp, vurderer den altså fremtida: Hva er det beste for mennesket akkurat nå? Å føle slitenhet eller opplagthet? Er det best for mennesket å ta det rolig, eller bør mennesket ha energi og kaste seg over i aktiviteter? Disse vurderingene som hjernen vår utfører er ubevisste og kontinuerlige. Den viktigste for hjernen er å passe på oss – dernest å sørge for at vi får dekket våre behov. Hva er farlig, og hva frister?
Hjernen passer på kroppen vår. Har kroppen vært utsatt for mye fysisk belastning, for eksempel i form av trening, vil derfor hjernen sende ut slitenhetssignaler: Nå bør kroppen få dekket sitt behov for restitusjon. Hjernen passer også på at selvbildet vårt er intakt og beskyttet (vi trenger å synes vel om oss selv), og vi ønsker å føle oss trygge i forhold til andre mennesker. Vi er tryggest når noen liker oss, er glad i oss og har omsorg for oss. Et barn som daglig opplever faglige nederlag i klasserommet og i tillegg blir mobbet på skolen, vi derfor mest sannsynlig oppleve redusert energi når det våkner før en skoledag. Hjernen prøver å hindre barnet i ¨dra på skolen der selvbildet brutalt brytes ned. Levende vesener har to hovedreaksjonsmåter: tilbaketrekning eller oppsøking. Vi er som krepsen inni sneglehuset. Vi kan gjemme oss inne, eller vi kan krype ut. Om vi gjør det ene eller det andre, bestemmes i stor grad av om vi opplever energi eller slitenhet. Og det avgjørende i forhold til det er hva som venter oss der ute. Fremtiden er altså viktigere enn fortiden i forhold til å forstå mer av energi og slitenhet.
For at hjernen skal sette i gang energifrigjøring og stimulere oss til å komme ut av skallet og over i aktivitet må det altså være noe som frister der ute. Dette er et stort kapittel, og her er det bare plass til ett, men et viktig ett i adventstida: Noe av det som frister minst er fengsel. Det er jo der vi putter folk for å straffe dem. Fengsel betyr mangel på frihet og reduserte valgmuligheter. Alle som har vært i nærkontakt med små barn vet at behovet for å bestemme selv melder seg svært tidlig i livet. Dette frihets- og selvstendighetsbehovet er til stede hele livet. Det er grunnleggende for oss at vi har en følelse av å styre livet vårt selv. Noe av det som er minst forlokkende for oss mennesker er følelsen av manglende frihet. Advent og jul inkluderer mange «måtte», «burde» og «skulle». Tradisjoner og vaner gir oss trygghet, glede, forutsigbarhet og tilhørighet, men når disse blir til tvangstrøyer, oppstår det protest i mennesket: Energien forsvinner. Slitenhet er en av de mest effektive måtene vi har å protestere på.
Fullstendig frihet fra ansvar og plikt er verken mulig eller ønskelig. Likevel: Spill på lag med energifrigjøringssystemet ditt! Gi deg selv litt mer frihet! De fleste av oss har noe å gå på i forhold til frihet. Kan vi våge å se oss selv og situasjonen utenfra et øyeblikk og spørre oss om hvor mye av det vi må som vi egentlig må. Og hva har vi egentlig lyst til? Først når vi gir oss selv frihet til å si «nei», kan vi si «ja» med glede!