Kronikk:

Nav og velferdsordningene er livsviktige. Systemet har bare én stor feil

Vi trenger lederskap og handling mer enn noen gang.

«Hvorfor skal to ungdommer som velger ikke å jobbe, få utbetalt like mye per måned fra NAV som andre ungdommer har for å jobbe hver dag samme måned?» spør Bjarne Brøndbo i denne kronikken.

Saken oppdateres.

Det er nesten slik at en «snill og omsorgsfull diktator» kunne vært å foretrekke, men historien har selvsagt vist at så godt som 100 prosent av verdens diktatorer gjennom historien, blir maktsyke despoter.


Det jeg etterlyser er en demokratisk modell med handlekraftige politikere som står sammen om de virkelig viktige valgene for vår velferd og framtid.


Derfor skrev Brøndbo dette innlegget


I hele mitt yrkesaktive liv har jeg arbeidet hardt og målbevisst. Et resultat av alle disse timene, dagene, helgene og årene er det omgivelsene vil definere som suksess. Med suksess har også inntektene kommet. Mine inntekter har alltid generert brukbare skatteinntekter til fellesskapet, noe som hele den norske samfunnsmodellen er bygd på. Den Norske velferdsstaten er en rekke ganger blitt kåret til «verdens beste land å bo i».


Men det må like fullt være lov til å stille spørsmål med de valg våre folkerepresentanter gjør.

Les også debattinnlegget: Vi kan ikke bare ta inn en hvilken som helst person fra gata med varme hender


Hvorfor skal vi øke skattene? Jo, fordi vi bruker for mye penger! I næringslivet eller i familieøkonomien må vi sette tæring etter næring. Når inntektene er bestemt, må faktisk forbruket justeres til riktig nivå. Hvorfor er det ingen som stiller slike spørsmål lenger? Jeg er vel en av dem som absolutt forstår at for noen så er faktisk Nav og velferdsordningene livsviktige systemer for å opprettholde et verdig liv. Dette systemet har bare én stor feil: Det er bare så alt for godt!


Jeg kunne navngitt tilfeller hvor det er totalt mangel på fornuft og logikk i pengeoverføringene, men det skal jeg selvsagt ikke gjøre. Men når du hører av en godt voksen dame i prat med en annen godt voksen dame at «sønnen min på snart 50 er sykemeldt på grunn av ryggen, og det har han vært lenge. Så nå driver han og pusser opp fritidsboligen!»


Er dette riktig? Svaret gir seg selv.

Er du opptatt av Nav? Da bør du også lese debattinnlegget: Den dagen Nav tok fullstendig livsgnisten fra meg


Hvorfor skal to ungdommer som velger ikke å jobbe, få utbetalt like mye per måned fra Nav som andre ungdommer har for å jobbe hver dag samme måned? Det er noe som er riv ruskende galt.


Selv om jeg jobber tett med noen av disse selskapene nå og da, vil jeg komme med følgende påstand: Noe er feil når det har vokst frem en egen industri som kalles «Attføringsbedrifter». Det disse bedriftene gjør er å selge tjenester til NAV for «å hjelpe folk tilbake i arbeid». Hvorfor gjør ikke de nesten 20.000 personene som er ansatt i Nav denne jobben? Hvorfor skal noen sitte og drive butikk på det offentliges regning nok en gang, for å gjøre det samfunnet burde gjort selv?


Min påstand er at det ikke hjelper om jeg jobber og står på som bare det for «å betale skatten», når pengene renner ut i den andre enden.


Det kommer aldri til å bli nok skattekroner på denne måten.

Les også debattinnlegget: Jeg kan ikke gå ut og rope at jeg er en dyrevenn mens jeg kjenner ulvehårene mot nakken min


Vi trenger egentlig et system som kun hjelper dem som trenger det, så får de som har mulighet til å hjelpe seg selv stå på litt mer.


Det er mulig jeg tråkker for kraftig utpå nå, men jeg må innrømme at jeg blir ufattelig demotivert av politikere som aldri tør å treffe upopulære beslutninger. Det ligger i sakens natur at vedtak som får økonomisk negative konsekvenser for enkelte fører til velgerflukt, men jeg mener at tiden er inne for å ta disse valgene.


Vi må stå sammen for de som trenger storsamfunnets bidrag, så får vi heller stille større krav til de som etter min mening burde jobbet og bidratt.


Jeg blir til stadighet forundret over folk jeg møter i slutten av 50-årene som sier: «Jeg er pensjonist!»

Fikk du med deg denne kronikken: Sannheten om Rinnans henrettelse


Hvorfor skal enkelte (politifolk, for eksempel) få trekke seg tilbake – i tillegg til at de kan jobbe så mye de vil og tjene så mye de vil, uten at det går utover den opptjente pensjonen? Det er mange kompetente politifolk som kjører taxi og buss, men som heller kunne ha bidratt med sin kunnskap på administrativt- eller på etterforskningsnivå. Vi har vel mange truffet personer på 60 år og i meget god fysisk form, som ikke jobber lenger. Hvorfor skal vi ha ordninger som legger til rette for at folk blir mottakere av offentlige penger?


Når vi i tillegg vet at det ikke lenger er noen sensasjon å bli både 90 – 95 og 100 år i Norge, blir det mange år som skal finansieres av fellesskapet. Pensjonistlivet blir på denne måten lengre enn yrkeslivet? For å kunne betale for 40 års pensjonisttilværelse, må vi betale 100 prosent av lønna i pensjonsavgift til staten i de årene vi faktisk arbeider. Alle forstår at dette ikke er mulig.


Dette er et hjertesukk og et varsku-rop. Vi er i ferd med å ødelegge vår fantastiske velferdsstat med ordninger som gjør det alt for enkelt å velge lettvinte løsninger. Tenk på våre barn og deres barn igjen – vi bruker opp alle pengene! Dette blir faktisk for egoistisk.


Jeg håper på andre grep fra politikerne enn mer skatt, men jeg må si: Jeg frykter at de er alt for feige til å ta disse grepene.

Innlegget som startet helsefagdebatten er lest 160.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff


Så mine forslag er:


• Ta bort ordninger som oppfordrer folk til å bli pensjonister!


• Ta bort ordninger som gjør det enkelt å velge Nav som hovedarbeidsgiver!


• Ta bort ordninger som lar attføringsbedriftene få æren og pengene for den jobben som faktisk skjer i bedriften. Premier heller bedriften.


• La velferdsordningene være forbeholdt dem som trenger det, og ikke de som velger det.


• Innfør én til to karensdager for alle de normalt friske, men sørg for at dette ikke slår uheldig ut for kronisk syke, og de som faktisk er syke – det finnes jo tilfeller av det også.


(Kronikken er først publisert i VG, og gjengis her med kronikkforfatterens tillatelse)


Hør våre kommentatorer snakke om mat og landbruk, byrommene i Trondheim og nye takter fra Disney

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?