Åpent brev til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Universitet i Trondheim gir inntrykk av at de har og har hatt Norges beste historikere. Det ser også ut til å være en allmenn oppfatning, blant dem som har interesse for norsk historie, uten å kjenne NTNUs stemoderlige behandling av sørsamisk historie.

Blant sørsamer og reindriftssamer i Rørosregionen har NTNU et frynsete rykte som kunnskapsinstitusjon for historie, fordi de har deltatt i forsvaret av en historieoppfatning som beviselig er feil.

Det er grunn til å spørre om årsakene til at NTNU verken har vist vilje eller evne til å belyse den sørsamiske historien på en god måte. De ser ut til å ha glemt, eller ønsker å usynliggjøre, at Trøndelag og store deler av Sør-Norge har en samisk historie.

Siden langt tilbake og frem til vår tid har en sørsamisk befolkning livnært seg i fjellområdene sør for Trondheimsfjorden. Det er god grunn til å anta at sørsamene som folk lenge var alene om å utnytte de ressurser dette landet ga.

Les også kronikken: Pasientblikket nedenfra

Områdene samene opprinnelig brukte sør for Trondheimsfjorden er etter hvert blitt sterkt redusert. Årsakene er sammensatt, men en kommer ikke utenom den bevisste politikken myndighetene har ført for å begrense samisk tilstedeværelse og bruk siden midt på 1800 tallet og frem til i dag.

For å legitimere denne politikken, ble den allmenne oppfatning om at samene var de opprinnelige beboere av området angrepet, og man etablerte makt ved å definere sin «egen» historie.

Forvaltning og rettsvesen adopterte Yngvar Nielsens lettvinte historieforskning umiddelbart etter at han publiserte en artikkel om at samene i sør var nylig innvandret nordfra.

Etter noen ukers studiereise i Trøndelag skrev han i 1891 en artikkel, der han hevdet at samene ikke kom til traktene øst for Trondheimsfjorden før cirka år 1700, og at det i Røros ikke var samer før omkring 1750. Han begrunnet med at han ikke hadde funnet samiske stedsnavn, offerplasser eller skriftlige kilder og at det ikke fantes noen samisk tradisjon fra førkristen tid.

Les også debattinnlegget: Gi oss en samisk folkefest i Trondheim hvert år

Samene selv bestred dette, og senere er det kommet dokumentasjon på at Yngvar Nielsen tok feil på alle punkter.

Nielsens «forskning» fikk store konsekvenser for samene som levde og lever av reindrift i området. Allerede året etter tapte noen av våre forfedre en rettssak i Rørosområdet, da Høyesterett viste til at Yngvar Nielsen «gjennom sin vitenskapelige forskning har godtgjort, at de fastboendes rettigheter i de her omhandlede trakter er eldre enn Lappernes».

Siden fulgte sak på sak der reindriften tapte beiterettigheter og ble idømt urimelig store erstatningskrav der bønder påsto at rein hadde gjort skade.

Fikk du med deg dette debattinnlegget: Det er lett å være tøff i kjeften. Jeg har også slengt med leppa om late arbeidssøkende, men så ble jeg høyst ufrivillig arbeidsledig

Yngvar Nielsens tese om samene som nylige innvandrere i området fikk også betydning da grensene for inndeling av reinbeitedistrikt ble trukket. I tillegg ble det i 1897 vedtatt en lov om totalforbud mot reindrift utenfor de nylig vedtatte beitedistriktene i Hedmark og Trøndelag.

Mange familier måtte avslutte sin reindrift eller flytte inn i de nylig etablerte reinbeitedistriktene. Store områder i Hedmark, Sør-Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal gikk dermed tapt for reindriften.

Helt siden har det, særlig i Rørosregionen, vært konflikter mellom reindriften og de som hevder at den ikke har beiterett innenfor beitedistriktene. Det har vært mange erstatningssaker med utgangspunkt i at reindriften har et objektivt erstatningsansvar uten hensyn til skyld for skade som rein gjør. Erstatningsreglene i reindriftsloven er langt strengere enn for andre beitebrukere.

I saker om reindriftens beiterett har prinsippet om «først i tid – først i rett» vært gjennomgående. Motstandere av reindrift har støttet seg på Yngvar Nielsens sene «fremrykkingsteori» og prosedert at reindriften ikke har rettigheter fordi den angivelig kom etter at bondebefolkningen var etablert i området.

Les også Signert-kommentaren: Full texas i underlivet

Historikere ved NTNU har stilt opp i rettssaker og støttet påstander om at reindriften kom etter jordbruket til Rørosregionen. Professor Jørn Sandnes og hans elev, professor Kjell Haarstad, har gang på gang vært «sakkyndige» vitner og bekreftet at de i hovedsak støtter Nilsens «fremrykkingsteori» med de samme argumenter som han brukte 100 år før dem.

Det samme ser vi i bokverket Trøndelags historie, der ansatte ved NTNU er sentrale bidragsytere og gjentar at «det foregikk en samisk fremrykning mot sør på 1500 tallet og i det påfølgende hundreåret, mest markert noe før midten av 1600 tallet». Dette er riktignok tidligere enn Yngvar Nielsen, Jørn Sandnes og Kjell Haarstad hevdet, men alt følger etter vårt syn et mønster.

Med bakgrunn i den lettvinte tilnærmingen NTNU har hatt til sørsamisk historie er det på tide med en offentlig unnskyldning på linje med det Kongen og Den norske kirke har kommet med. NTNU har ikke tatt det ansvar som må forventes når det gjelder å belyse sørsamisk historie.

NTNU bør også på eget initiativ kontakte aktuelle samarbeidspartnere for å forske og belyse sørsamisk historie sør for Trondheimsfjorden.

Hør våre kommentatorer snakke om Senterpartiet, DDE-Bjarnes Nav-kritikk og mykporno på kino

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Inge Even Danielsen er leder i Åarjel dajven båatsoesaemieh/Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag. Foto: Geir Tønset