Kronikk

Veitrafikkstøy - et miljøproblem som bare vokser

Her er de viktigste tiltakene for reduksjon av trafikkstøy.

Støy: «Selv om noen kanskje fremdeles anser lyden av biler som musikk i ørene er vel de aller fleste nå klar over at veitrafikkstøy kan medføre et alvorlig helseproblem», skriver dagens kronikkforfattere.Foto: Glen Musk, Adresseavisen

Saken oppdateres.

«Just listen to the music of the traffic in the city…» sang Petula Clark i hitlåten «Downtown» fra 1964.

Selv om noen kanskje fremdeles anser lyden av biler som musikk i ørene er vel de aller fleste nå klar over at veitrafikkstøy kan medføre et alvorlig helseproblem. I en studie fra Canada, nylig publisert i The Lancet, er det påvist en økt risiko for utvikling av demens for personer som bor nær en trafikkert vei. Denne risikoen skyldes antakelig en kombinasjon av luftforurensning og støy. Dette kommer i tillegg til at støy gir økt risiko for bl.a. hjerte/kar-sykdommer. På samme måte som luftforurensning, så bidrar støyeksponering til tap av friske leveår. Det vil si at personer som sliter med sykdommer eller dårlig helse kan dø tidligere, dersom man i tillegg utsettes for trafikkstøy. Folkeinstituttet har anslått dette tallet til ca. 200, altså flere enn det antall som blir drept i trafikken per år i Norge.

Les også kronikken: Stillhet – en truet ressurs


I en kronikk i Adresseavisen 18. mars gir Fylkesmannen en korrekt bekrivelse av konsekvensen av at stadig flere velger å bo i byer og bynære strøk, ofte tett opp til trafikkerte veier. En fortetting av byer er på mange måter en ønsket utvikling, da det gir bedre arealutnyttelse, sparer dyrka mark, gir mindre transportbehov og mer levende bysentrum, altså sentrum som ikke er tomme og døde etter arbeidstid, slik for eksempel mange amerikanske byer oppleves.

Men denne fortettingen kan ha en vesentlig ulempe, nemlig at enda flere personer kan bli utsatt for helseskadelig veitrafikkstøy. Som Fylkesmannen påpeker i sin kronikk: Sammen med kommunen og Statens vegvesen, får de allerede i dag klager fra folk som har flyttet inn i sin bolig og opplever at støy forringer kvaliteten. Det kan være personer som har solgt sin enebolig i stille og rolige villastrøk for å komme nær kultur- og utelivstilbud.

Opptatt av debatt? Da bør du lese dette: Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?


Fylkesmannen nevner god planlegging som et virkemiddel til å unngå støykonflikter ved fortetting, sammen med tradisjonelle avbøtende tiltak som støyskjermer. Der slike skjermer ikke kan anvendes, må mer komplekse og kostbare tiltak iverksettes, som fasadetiltak og balansert ventilasjon. Selv om nye boliger planlegges med en «stille» side, der gjerne soverom legges, så vil den fremdeles kunne ha støyutsatte oppholdsrom. Der støyskjermer kan anvendes, kan de både bli kostbare og høye, og virke som en visuell barriere mot omliggende areal. Som eksempel kan nevnes at det for tiden prosjekteres ca. 7 m høye støyskjermer for planlagt nytt boligområde på Rotvoll som blir liggende mellom E6 og Omkjøringsveien. Grunnen til de høye skjermene er selvsagt at en ønsker en fortetting med boligblokker med gjerne 4-5 etasjer.

Avbøtende tiltak bygger på støyberegninger som konsulenter foretar, som gir fargekart (gjerne med gul og rød sone) med et såkalt gjennomsnittlig støynivå i desibel for et helt år. Slike kart er egnet til å beregne effekten av avbøtende tiltak (støyskjermer, avstand til vei, hastighet, osv.), men de er ikke særlig egnet som informasjon til publikum og mulige framtidige beboere av et område. Dessuten gjøres ofte slike støyberegninger når det meste av boligmassen allerede er planlagt, både med hensyn til høyde, romløsninger og plassering av boliger i forhold til vei. Arkitekter og utbyggere har gjerne ikke tilgang til verktøy eller kompetanse som kan sørge for gode planløsninger støymessig både utendørs og innvendig. Og løsninger som foreslås kan virke fordyrende for hele prosjektet, og legges til side for å redusere kostnader.

Mer debatt: Kjære arbeidsgiver, vet du hvordan det er å søke på jobb etter jobb etter jobb?


Trafikkstøy kan ikke reduseres med ett enkelt grep. En kombinasjon av tiltak må til, som til sammen kan gi levelige boforhold. Å gjøre selve kilden, altså biltrafikken, stillere er ofte nevnt som det mest kostnadseffektive tiltaket. Både for nye kjøretøy og for bildekk gjelder internasjonale støykrav som Norge også følger, jfr. EUs merkeordning for bildekk. Disse kravene er nylig skjerpet og ytterligere skjerping er planlagt i de neste 7-8 årene. Imidlertid er det gjort beregninger som viser at disse støykravene vil ha svært liten effekt på den generelle trafikkstøyen fram til år 2030. Det skyldes flere forhold, som at det blant annet tar lang tid å skifte ut bilparken. Innføring av stillegående elektriske biler vil gi en viss reduksjon ved lave hastigheter (under 30 km/t) når antallet blir dominerende i trafikkbildet. Ved hastigheter over ca. 30-40 km/t dominerer rullestøyen fra bildekkene, og det blir da ingen støymessig forskjell mellom elbiler og fossilt drevne biler så lenge en stort sett benytter de samme bildekkene.

De viktigste tiltakene for reduksjon av støyplage fra veitrafikkstøy er å:

· Inkludere støyvurderinger og -beregninger allerede i startfasen av et fortettingsprosjekt

· Gjøre FOU-innsats for å utvikle støysvake veidekker, tilpasset norske forhold

· Utvikle og forbedre dagens beregningsverktøy, og benytte oppdaterte støykildedata som bedre representerer bilparken vi har i dag

· Utvikle verktøy for lyddemonstrasjoner (såkalt auralisering) som middel for å kommunisere med publikum. Erfaringer viser at slikt verktøy er godt egnet til å gi publikum en lydopplevelse av hvordan ulike alternativer for tiltak påvirker lydnivået

· Forbedre merkeordningen for bildekk med tanke på støy og rullemotstand, slik at publikum kan velge dekk som faktisk reduserer rullestøyen og dermed den generelle trafikkstøyen


Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?