Kronikk

Denne sykepleierstreiken er allerede historisk

Siden midten av mai har 19 sykepleiere i Kreftforeningen, hovedsakelig ved Kreftlinjen, streiket.

«Kreftforeningen er av den oppfatning av sykepleiere som arbeider hos dem ikke lenger jobber med sykepleieroppgaver, og at arbeidshverdagen preges av såkalte funksjonæroppgaver» skriver Knut Jørgen H. Rotabakk i denne kronikken.

Saken oppdateres.

Streiken trappes nå opp og fra 7. august omfattes også sykepleiere ved Kreftforeningens regionskontor i Trondheim.

Streik er et alvorlig, men lovlig virkemiddel i Norge, som vi først tar i bruk når det virkelig er nødvendig.

Denne streiken er allerede historisk som tidenes lengste streik for sykepleiere.

Les også: Hard front og ingen kontakt i sykepleierstreiken


Hvorfor streiker vi? I prosessen hvor Kreftforeningen valgte å skifte arbeidsgiverforening, fikk sykepleierne et nytt forslag til tariffavtale. Lovnaden fra Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel var at lønns- og arbeidsvilkår ikke skulle svekkes, men forslaget viser noe annet. Der gjøres sykepleierne om til såkalte funksjonærer og står dermed i fare for å miste viktige rettigheter, da lønn- og arbeidsvilkår skal avtales i en såkalt lokal særavtale.

«Hva så?» tenker du kanskje. «Er det så nøye hva avtalen heter bare vilkårene er avtalt et sted?» Ja, det er nøye. Den nye særavtalen kan arbeidsgiver si opp med en måneds varsel uten at sykepleierne kan protestere gjennom etablerte protest-aksjoner som streik. Dermed har våre medlemmer mistet reel streikerett.

En klassisk dårlig deal, der altså. Norsk Sykepleierforbund forhandler ikke medlemmenes rettigheter ned, men kjemper sammen med våre medlemmer i Kreftforeningen for en anstendig tariffavtale. 

Les også: Steile fronter mellom partene i sykepleierstreiken


Vi ber ikke om millionbonus og goder utover det sykepleiere ansatt i andre virksomheter har, hverken om du sammenligner med offentlig- eller privat sektor. Vi krever at lønns- og arbeidsvilkårene sykepleierne i Kreftforeningen har hatt videreføres i en tariffavtale som partene har like rettigheter til å forhandle på.

Hva innebærer det å være sykepleier? Kreftforeningen er av den oppfatning av sykepleiere som arbeider hos dem ikke lenger jobber med sykepleieroppgaver, og at arbeidshverdagen preges av såkalte funksjonæroppgaver.

La oss se litt nærmere på hva sykepleierkompetansen faktisk innebærer. Fra bachelorutdanningen i sykepleies rammeplan finner vi blant annet dette som mål for sykepleierens kompetanse: Kompetansen etter endt utdanning består både av handlingskompetanse og av handlingsberedskap og er avgjørende for studentenes forutsetninger for å møte befolkningens behov for sykepleie. Målgrupper er friske og marginaliserte grupper i befolkningen, mennesker som berøres av sykdom og skade, eller mennesker som er i siste fase av livet. Studentene utdannes også til å møte pårørendes behov for støtte, undervisning og veiledning. Videre under kapitelet som omhandler Undervisning og veiledning: Sykepleiere har ansvar for å informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død.

Dette slår meg som en oppsummering av målgruppen til brukerne av Kreftlinjen hos Kreftforeningen. Det er altså ingen tilfeldighet at det er nettopp sykepleiere som jobber her.

Opptatt av debatt? Les også: Foreldre bør være vaktbikkje når ettåringen skal begynne i barnehagen


Kreftforeningen på sin side hevder at de sykepleierne de har ansatt ikke lenger arbeider som sykepleiere, fordi tida brukes i telefonen og ikke til direkte pasientbehandling. Likevel markedsføres Kreftlinjen som et tilbud med råd fra spesialsykepleiere. Når ble veiledning av pasienter og pårørende over telefon indirekte?

Sykepleierautorisasjonen fungerer heller ikke slik at den kobles fra bare fordi man snakker med pasienter, pårørende eller kolleger over telefon. Visst er direkte pasientkontakt en viktig del av mange sykepleieres hverdag, men langt nær alle sykepleiere bruker sin kompetanse på denne måten i arbeidshverdagen. Heldigvis – fordi kompetansen vår trengs og brukes. Inntil nå har den også vært anerkjent når den brukes på andre måter.

En erfaren spesialsykepleier med bakgrunn fra kreftomsorgen bruker sin kompetanse hver eneste dag når fortvilte kreftpasienter eller pårørende tar kontakt for råd og veiledning, eller når en sykepleier som jobber som kreftkoordinator i en kommune trenger kollegial støtte. På samme måte som sykepleieren som svarer når du ringer 113 veileder deg og gir råd i akutte situasjoner. At Kreftforeningen ikke lenger ser det slik for sykepleierne sine er beklagelig og skuffende, både for våre medlemmer som jobber her men ikke minst for de som benytter seg av Kreftforeningens tilbud.

Mer debatt: Jeg fikk en iskold dolk i hjertet


Vi vet at mange av våre medlemmer støtter Kreftforeningen økonomisk gjennom fast givertjeneste. Siden Kreftforeningen nå er i konflikt, oppfordrer vi våre medlemmer til å revurdere sin økonomiske støtte og bidrag til Kreftforeningen mens streiken og konflikten pågår.

Vi vil også takke for all den støtten våre streikende har fått fra andre fagorganiserte og viktige bruker- og pasientorganisasjoner. Fagforbundet, Legeforeningen, Unio, Utdanningsforbundet, Negotia, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk psykologforening, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Radiografforbund, Fellesorganisasjonen, Norsk Tjenestemannslag, Handel og Kontor, Politiets Fellesforbund, Delta, LO Oslo, Omsorg for døende og Pensjonistforbundet støtter alle streiken.

Dette viser at det brede lag av samfunnet faktisk mener Norsk Sykepleierforbund bør stå på i denne saken, og at Kreftforeningen snart tar til fornuft og sikrer sykepleierne sine en ordentlig tariffavtale. Det tjener alle på.


Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.



Gikk du glipp av disse?