Kronikk

Vi må ta vare på myra

Myrene er en viktig del av vår natur, men de blir sjelden omtalt i positive ordelag og ofte litt oversett.

kkkk

Saken oppdateres.

Hvorhvidt matjorda må vike for utvikling av næringsliv og annen utbygging av infrastruktur og boligbygging rundt omkring i landet, er en stadig tilbakevendende debatt. Så også i Trondheim, nylig aktualisert med blant annet plassering av den nye travbanen i Trøndelag.

Leangen er solgt og ny lokalisering var nesten avgjort, men virker fremdeles litt svevende. Et område i Klæbu nær Vassfjellet har vært oppe som en ledende kandidat. Der er det lite dyrka mark, og mest myr.

Les også Adresseavisens leder: Vekst eller vern splitter velgerne og partiene


Området framheves slik i vurderingsrapporten til Eiendomsmegler1 Midt-Norge i 2013: «Grunn består i hovedsak av et tynt myrlag med grus under, og noen mindre områder hvor det bare er myr». Topp, tenkte sikkert noen da, ingen konflikter her. Nå skal vi ikke gå inn i debatten rundt nedbygginga av matjorda i Norge, men vi føler behov for å løfte fram myra. Myrene er en viktig del av vår natur, men de blir sjelden omtalt i positive ordelag og ofte litt oversett. Folk flest har ofte ingen personlig tilknytning til et myrområde, med mindre det er godt med molte å finne der.

Men myra kan være så mye mer enn det. Myrene våre er svært viktige naturtyper. En mengde forskjellige arter hører hjemme her. Samtidig er de fastlandets viktigste karbonlagre. Myrene dekker kun tre prosent av verdens landoverflate, men lagrer dobbelt så mye karbon som alle trær i verdens skoger til sammen.

Les også Harry Tillers kommentar: Hvem skal skogene synge for?


Myra scorer faktisk mye høyere enn regnskogen når det kommer til karbonlagring (men selvfølgelig ikke på antall arter). Ville vi ha hogd sjelden regnskog til fordel for en travbane?

Myrene som vil bli berørt innenfor planområdet for travbanen (med tilhørende næringsareal) i Klæbu utgjør over 23 prosent av arealet. Da er ikke myrarealet sør for Tullusmyran, som er klemt inn mellom veiene Vassfjellvegen og Kloppstykket, regnet med, da denne anses som sterkt skada av drenering.

Her skriver alle de trønderske førstekandidatene til stortingsvalget:  «Med egne ord»


Skulle den vært inkludert, ville andel myr økt til 32 prosent. I området hvor travbanen er tenkt plassert er det fire fungerende myrer som vil bli berørt. Disse har nå blitt undersøkt og kartlagt. Tre av disse, Fuglmyra, Postmyra og Gaddmyra er vurdert som henholdsvis svært viktige (A) og viktige (B) naturtype etter gjeldende system for verdisetting av natur i Norge.

Postmyra er ei flott rikmyr med arter som nebbstar (vurdert som sårbar på rødlista) som indikerer ekstremrike forhold, mens Fuglmyra og Gaddmyra er høgmyrer. Alle er naturtyper som anses som trua i Norge. Rikmyrer i lavlandet anses som svært trua, mens høgmyrer er satt til sårbar.

Opptatt av debatt? Les også idrettspresidentens svar til Adressas Kjetil Kroksæter: Norsk idrett er absolutt på hugget


Her må Fuglmyra spesielt framheves. Fuglmyra er, det vi vet, den eneste høgmyra i Sør-Trøndelag som er helt intakt. Gaddmyra er også så godt som intakt, men er mindre i størrelse og svakere utvikla som høgmyr enn Fuglmyra. Alle andre høgmyrer i Sør-Trøndelag er påvirka av veger, grøfting, torvuttak, jordbruk ol.

Intakte høgmyrer er også en stor mangelvare i de andre deler av landet hvor høgmyrer forekommer. De er også en trua naturtype i europeisk sammenheng. Spesielt viktig er det at alle kantsonene rundt Fuglmyra er intakt, noe som gjør at myra fortsatt har sunn og naturlig hydrologi (vanntilstand). Om utbyggingen av travbanen gjøres etter planen vil halve Fuglmyra forsvinne. Store deler av myra utenfor det direkte berørte området vil også bli skadelidende, da myra må ses på som en sammenhengende hydrologisk enhet.

Vi vil miste kanskje vår siste intakte høgmyr i fylket. For miljøet vil tapet av disse myrene bety mye. Ekstremrike myrer har gjerne et høyt artsmangfold, ofte med flere trua arter. Høgmyrer er relativt artsfattige, men er bygd opp av dype torvlag, og er dermed våre viktigste myrer for lagring av karbon.

Mer debatt: Hvis skogen snauhogges, får vi en taus vår i 2018. Jeg blir mer trist av det, enn glad for bedre utsikt og solforhold


I de fire myrene i Klæbu er det lagra ca. 30 000 tonn karbon, tilsvarende 109 000 tonn CO2. Det kan sammenlignes med totalutslippene til ca. 13 000 nordmenn i ett år; det dobbelte av hele Klæbus befolkning. Det er spesielt viktig å understreke at dette er karbonlagre som ikke på noen måte kan erstattes. De har blitt til gjennom svært sakte akkumulering over tusenvis av år, antakelig er den dypeste torva i Fuglmyra over 8000 år gammel.

Det er ingen enkel jobb å avgjøre plassering av store næringsarealer som dette. I de aller fleste tilfeller vil det være konflikt mellom ulike interesser. Men i slike saker er det viktig å ikke glemme naturmiljøet, som vi er helt avhengige av for en bærekraftig utvikling og en videre trygg framtid.

Vi har et ansvar for å gjøre vårt beste for å ta vare på all den variasjonen naturen inneholder og prøve å unngå å forverre situasjonen, og på grunn av vår spesielle beliggenhet har Norge en fantastisk variert myrnatur, og et internasjonalt ansvar for å ta vare på myr.


Hør våre kommentatorer snakke om MDG's vekst, klimaet i trondheimspolitikken og valgkampens siste uker. Gjest er Trondheims nye varaordfører, Ola Lund Renolen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?