Med egne ord

Fra barnehagen til Stortinget

Min vei inn i politikken gikk gjennom en barnehage. Jeg var godt voksen før jeg ble politiker. Det var blanding av det sosiale og det liberale som førte meg inn i Venstre.

Barnehageplass: Det var først da jeg skulle ha barna mine i barnehage at jeg forsto at politisk engasjement var viktig. Vi fikk ikke barnehageplass der vi bodde. Det lærte meg at engasjement nytter skriver Jon Gunnes. Foto: GORM Kallestad,, NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Det var først da jeg skulle ha barna mine i barnehage at jeg forsto at politiske engasjement var viktig. Vi fikk ikke barnehageplass der vi bodde. Jeg var aktivt i idretten og visste om et ledig klubblokale. Det ble, tross kommunal skepsis, til den første friluftsbarnehagen i Trondheim. Det lærte meg at engasjement nytter. Det lærte meg også at politikk er noe som angår folk direkte. Siden har engasjementet for barnehagen og skolen fortsatt, og hvor viktig at også de med dårlig råd kan velge barnehage og SFO.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Tung motbakke for Ap når selv Trøndelag svikter


Jeg lærte også at det ikke er viktig hvem som driver barne hagen, det viktigste er at tilbudet er godt. Nesten halvparten av barnehagene i Trondheim er i dag private, et stort flertall har bedt de private om å stille opp for å oppnå full barnehagedekning. Jeg er for en sterk offentlig skole, men mener et mangfold også i skolen er viktig. Derfor er jeg sterk tilhenger av folkehøgskoler, og vil arbeide for at Trøndelag får flere. Som brukere må vi ha valgfrihet. Vi tror alle, også det offentlige, trenger konkurranse for å bli bedre. Private velferdstjenester er et gode. Da må disse ha anledning til å tjene penger som andre næringsdrivende. Det er en stor urett å gi alle disse stempel som «velferdsprofitører». Det at næringsdrivende skaper merverdier er grunnlaget for vårt gode velferdssystem. Her skiller sosialliberale seg ut fra den sosialistiske venstresiden. Blir profitten for stor tyder det på for lite konkurranse og for dårlige bestillinger fra det offentlige, som Jonas Gahr Støre sa i den første valgdebatten på TV.

Her kan du lese alle innleggene i serien her: «Med egne ord»


Venstre er et sosialt-liberalt sentrumsparti. Vi vil derfor ofte ha et standpunkt mellom de to store partiene. Vi tror det er mulig å ha en sterk velferdsstat uten at skattene økes, men har ikke et ideologisk syn på hva skattenivået skal være. Når vi ønsker lavere formuesskatt er det ikke for å støtte de rike, men for at små og store bedriftseiere skal investere i nye produkter og skape nye arbeidsplasser. Vi kan ikke ha et skattesystem som favoriserer utenlandske eiere. Jeg ser gjerne at vi finner måter å beskatte de ekstremt rike, men det må ikke gå utover nyskaping og investeringer.

Opptatt av debatt? Les også: To statuer har byen av navngitte levde kvinner. TO!


Et av de områdene vi trenger privat kapital, offentlig innsats og politisk mot er i miljøpolitikken. Jeg har det siste året møtt så mange bedrifter som ikke bare forstår at et skifte er nødvendig, men gjør noe med det. Siemens, som fikk vår miljøpris, er ett av mange eksempel på det. Jeg har jobbet i næringslivet i mange tiår, og vet hva det dreier seg om. Politikernes oppgave er å endre skatt, avgifter og regler slik at det for folk flest blir enklest å velge «grønne» løsninger. Det finnes ikke bedre miljøpolitikk i vår region enn å få flytog til Værnes, styrke jernbanen og kollektivtrafikken i hele fylket. I distriktene vil fortsatt bil være det naturlige alternativet, men i aksen Steinkjer- Oppdal skal kollektive løsninger være de beste for brukerne – i Trondheimsregionen er det helt nødvendig.

Fikk du med deg dette innlegget: Det er nok ikke få hjerter som i de siste ukene har slått flere slag enn vanlig


Sosialliberale skiller seg fra ren liberalisme med å bruke reguleringer og omfordeling. Sosialliberalismen skiller seg fra deler av sosialdemokratiet og sosialismen ved at den vektlegger konkurranse og en positiv holdning til private. Som sosial og liberal har jeg også en grunnleggende positiv holdning til asylsøkere, arbeidsinnvandrere og kulturer som er annerledes enn vår. Det beriker samfunnet. Viktige næringer som oppdrett, fiskeforedling, reiseliv er avhengig av arbeidsinnvandring. Til og med bøndene trenger hjelp fra utlandet i sesongen. Sosialliberalismen skiller seg ut fra det vi kan kalle en nasjonal konservatisme mot et åpent samfunn. Vi ser det i motstanden mot EØS-avtalen og en fri handel. Vi ser det også i en frykt retorikk mot de som flykter fra krise for å søke den friheten vi har i Norge.

I valgkampen prøver partiene å spisse konfliktene. Er vi nøkterne vet vi at vi ikke snakker om et dramatisk veiskille eller grunnleggende verdivalg om Jonas eller Erna blir statsminister. For meg er det mange saker som gjør at jeg er venstremann, men grunnleggende er det fordi jeg er sosial og liberal. Det er min vei fra barnehagen til Stortinget.


Hør våre kommentatorer og gjest Lars Haltbrekken snakke om  valget, hijab, fengselsliv og Game of Thrones.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?