Kronikk

Ledende i innovasjonskappløpet

Norge står foran store utfordringer som krever innovasjon og omstilling. Trondheim er med sine tunge teknologimiljøer og etablerte økosystem rigget for å spille en sentral rolle for at Norge skal hevde seg i det globale innovasjonskappløpet.

I front: Trøndelag er landets ledende innovasjonsregion, og blant de ledende regioner i Europa. NTNU satser tungt på nyskaping, og kan blant annet skilte med 9 Centers of Excellence og 15 Sentre for Forskningsbasert Innovasjon, skriver kronikkforfatteren.Foto: Jens Petter Søraa

Saken oppdateres.

Men det krever tung satsing fra regjeringen, slik vi evnet for 30 år siden da nasjonen var langt svakere økonomisk, teknologisk og industrielt.

LES OGSÅ: Her finner du mange av Adressas artikler om nyskaping

Regjeringens visjon (St.meld. 27) er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Global Innovation Index 2017 rangerer Norge på 19. plass, med Sveits og Sverige på topp. Ikke dårlig, men vi har en vei å gå. Norge har en stolt industrihistorie bygd på rike naturressurser, utvikling av kompetanse og internasjonal kapital for å ta ledende internasjonale posisjoner. Det beste eksemplet i moderne tid er hvordan vi utviklet vår olje- og gassnæring siste 40 år fra intet til å bli globalt ledende. Suksessen oppnådde vi gjennom et nært og strategisk samspill mellom myndigheter, universitet/FoU-sektor og næringsliv, hvor Norge tiltrakk seg internasjonal kompetanse og kapital gjennom gode samarbeidsmodeller. Dette ga Norge et formidabelt løft i BNP. I 1971 lå Norge på nivå med Hellas i BNP per innbygger, og halvparten sammenlignet med USA og Sveits. I 2015 ligger Norge på topp foran Sveits og USA, og med dobbelt så høyt BNP som Hellas. Tilgang på olje og gass gir Norge en ekstraordinær fordel, og vil gjøre det i mange tiår. Utviklingsmodellen er imidlertid gyldig også innen andre næringer: en strategisk verdiskapende stat i samspill med nasjonale og internasjonale aktører innen FoU/utdanning, teknologimiljø og risikokapital.

LES OGSÅ: Derfor er Trøndelag i Europatoppen

Trøndelag er landets ledende innovasjonsregion, og blant de ledende regioner i Europa. EU Innovation Scoreboard rangerer Trondheimsregionen på 16. plass av totalt 220 regioner. Landets største universitet, NTNU, har de siste 10 årene gjennomført 10000 FoU-prosjekter i samarbeid med 2000 bedrifter, herav 760 utenlandske. Disse bedriftene har høyere vekst i produktivitet og sysselsetting, og er mer eksport- og kunnskapsrettet enn sammenlignbare bedrifter (DAMVAD rapport). NTNU satser tungt på nyskaping, og kan blant annet skilte med 9 Centers of Excellence og 15 Sentre for Forskningsbasert Innovasjon. Vegg i vegg ligger Sintef, et av Europas ledende forskningsinstitutter. «Tvillingene» NTNU/Sintef kan se tilbake på en rekke kommersialiseringssuksesser. Siste 30 år er det etablert 600 teknologiselskaper i Trondheimsregionen med 10000 ansatte. Trondheim har 75 globale selskaper med FoU/produktutvikling, mange av disse basert på utvikling av oppstartselskaper. 110 av selskapene har med seg såkornfond/VCfond/engleinvestorer. Byen har et stadig mer velfungerende økosystem innen kommersialisering av teknologi med over 100 investorer og mange inkubatorer/akseleratorer. Dette vil styrkes ytterligere gjennom etablering av Tequity Cluster hvor 50 aktører har etablert en klynge med mål om å øke verdiskapingen innen teknologibaserte oppstartsbedrifter med internasjonalt vekstpotensial.

LES OGSÅ: Powel hadde sommervikarer som skapte business

En BI-studie (Reve 2017) viser at oppstartsbedriftene i Norge står for 63 prosent av jobbskapingen i privat sektor i perioden 2003-14, hele 220000 arbeidsplasser. 10 prosent av oppstartsbedriftene har over 10 ansatte, og de sto for 50 prosent av veksten. Her må det satses mer! Noen forslag:

1. Tilgang på risikokapital. Den vedtatte ordning for skatteinsentiver for langsiktige investeringer i oppstartselskaper er positiv, og vil gi økt tilgang på risikokapital fra forretningsengler til oppstartselskaper. Men ordningen må styrkes og skattesystemet må vris ytterligere slik at færre investerer i eiendom og flere i nyskaping. Foreslått endring i opsjonsbeskatning for ansatte bør også forsterkes. Videre må staten kanalisere mer kapital til såkorninvesteringer for å tiltrekke seg privat kapital og muliggjøre utvikling av flere internasjonale vekstbedrifter.

2. Offentlige anskaffelser som drivkraft for innovasjon. I mange år har det vært jobbet med innovasjon i offentlig sektor, men potensialet er enormt gjennom å se på regelverk, kompetanse, kultur og nye virkemidler. Økt innovasjon i offentlig sektor og åpning av dette store markedet for gründere og SMB gjennom pilotprosjekter er et åpenbart tiltak. Trondheim kommunes nylig vedtatte gründerstrategi er en god start og kan tjene som forbilde for flere. Trøndelag fylkeskommune har ambisjoner.

LES OGSÅ: En milliard bruker læringsspill utviklet av NTNU-professor

3. Havrom – Ocean Space Centre.

Satsing på havrom er det tverrpolitisk enighet om. En sentral forutsetning er fornyelse og utvidelse av laboratoriene ved NTNU/SINTEF. Her ligger det enorme framtidige markedsmuligheter. Vi må bygge ut infrastruktur i toppklasse og styrke forskningen.

4. Gründerprogram ved universitetene. NTNUs Entreprenørskole er best i klassen i Norge, men det trengs styrket satsing ved alle landets universiteter, i samarbeid med ledende internasjonale universiteter og næringsliv.

5. Incitamenter til økt nyskaping ved Universitetene. Universiteter og forskere belønnes for vitenskapelig publisering og utdanning, men mangler incitamenter for å jobbe med innovasjon. Slike incitamenter må etableres og NTNU peker seg ut som pilot.

6. SIVA Innovasjonssenter på NTNU nye Campus.

Dette har vært under planlegging lenge i et samarbeid mellom SIVA og NTNU. Nå er vel tiden inne til å få dette realisert, straks Campusplanen er godkjent av kommunen.

Regjeringen må satse langt mer på innovasjon og verdiskaping gjennom FOU, risikokapital, offentlige innkjøp og gründerprogram - vi må kunne matche Sverige!

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Gikk du glipp av disse?