Kronikk

Den tredje avmakt

Det er en underlig anakronisme, at den tredje statsmakt er en salderingspost hos den andre.

Domstolene: «Det største problemet er at Domstoladministrasjonens medarbeidere vet så lite om dommerhverdagen. Av 90 ansatte er 15 jurister» skriver Mats Stensrud.

Saken oppdateres.

I sommer skrev direktøren for Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke i en kronikk i Adresseavisen: «Mats Stensrud formidler et feilaktig bilde av Domstoladministrasjonen og domstolene i en kronikk i Adresseavisen. Jeg vil orientere om de faktiske forhold …»

I Urkes verden er det velstand og harmoni. Han ser ikke dommerne som dagstøtt fortviler i media – over arbeidspress og økonomi.

«Domstolenes uavhengighet ivaretas av at domstolene har flertall i styret,» mener Urke. Ja vel? Etter loven har styret ni medlemmer, herunder kun tre dommere fra de alminnelige domstolene. Attpåtil er det Kongen (regjeringen) som utpeker dem.

Les tidligere innlegg i domstolsdebatten: Domstolene kan og vil


Justisministeren beroliget i august: «Ny kommisjon skal sikre dommernes uavhengighet.» Jeg har min tvil, for Domstolkommisjonen er preget av personligheter med tilknytning til Domstoladministrasjonen. Av 15 medlemmer er det bare tre alminnelige dommere.

Det er også grunn til å nevne Rett på Sak, Domstoladministrasjonens magasin for den tredje statsmakt. Det utgis på glanset papir og har som formål: «Sette dagsorden i domstolsfaglige spørsmål». Her har ikke dommerne noe de skulle ha sagt. Du finner ikke engang en jurist i redaksjonen.

Lovgiver og Høyesterett sitter ikke stille. Når dommere kommer i bakleksa, er det fare for rettssikkerheten. «Det er stor oppslutning om kompetansetiltakene,» skryter Urke.

Den som har levd en stund husker at det var et spekter av kurstilbud. Etterutdanningen var dommerstyrt og blomstret. Men så ville Domstoladministrasjonen bestemme. Dommerne uteble, og tilbudene tørket inn. Nå kommanderes vi til et 2-dagers seminar i året. Der får vi servert det som Domstoladministrasjonen mener er viktig. Velger du andre kurs, risikerer du å måtte betale selv. Huff, dommere er de siste som skal indoktrineres.

Her er innlegget til direktøren i Domstoladministrasjonen: Domstoler med høy tillit og stor kompetanse


Kolleger flest innser at vi må være med på den digitale karusellen, men jeg er helt uenig med Urke når han proklamerer at «Digitalisering vil spare penger og gjøre domstolene mer effektive». Han kan umulig vite hvordan vi arbeider.

Vi sparer porto og kopiering, og slipper å bære på dokumentkofferter. Ja. Men etter 15 år med saksbehandlingssystemet LOVISA arbeider dommerne i gjennomsnitt 25 prosent (ubetalt) overtid. EDB får oss verken til å tenke, tale, lytte eller diskutere hurtigere. Ikke leser vi raskere på skjerm heller. Og når dommeren samler stoff fra mange dokumenter og skriver – da er det lettere å bla i en dokumentmappe med kronologi, enn å scrolle i databasen.

På våre vegne har Urke inngått en byttehandel. Domstolene får teknisk utstyr mot å kutte i bemanningen. Min spådom er ett av to: Enten en betydelig lengre saksbehandlingstid med parter som gir opp. Eller at vi presses til å slurve. Det siste avler flere anker.

Her er kronikken som starter domstolsdebatten: Domstolene må ikke bli redskap for forvaltningen


Lærdommen fra Danmark er at omlegging til digitale domstoler krever ekstra ressurser – maskiner og mennesker. Danskene feirer 10-års jubileum for sine reformer i 2017, og konklusjonen er: «Store forandringer og store forsinkelser».

Domstoladministrasjonens kardinalfeil er at de overrumpler oss med utstyr og programmer som ikke er utprøvd. Uten strukturert opplæring stresser vi omkring som forvirrede prøvekaniner. Vi opplever det om og om igjen. Jeg synes det er både nedslående og nedverdigende.

«Norske domstoler er blant de mest effektive i Europa og har lav saksbehandlingstid» postulerer Urke. Jo, Høyesterett er à jour. Høyesterett har fått utvikle seg uten innblanding av Domstoladministrasjonen og LOVISA. Organiseringen av vår øverste domstol står i en særstilling og omfattes ikke av Domstolkommisjonens mandat. Imidlertid, tingrettene og lagmannsrettene bør være like uavhengige. De aller fleste sakene avsluttes der.

For øvrig er vi ikke mer effektive enn for femten år siden. Det er først og fremst Domstoladministrasjonens systemutviklere som gjør at vi arbeider 25 prosent overtid. Ved landets største lagmannsrett – Borgarting – er det så ille at parter i tvister må vente 14 måneder på å få sakene sine opp.

Opptatt av debatt? Les også: Det er ingen tvil om at Wiseth har fått med seg det vesentlige


«DA har utstrakt kontakt med Stortinget for å påvirke budsjettet» konstaterer Urke. Samtidig kaster han ballen til Den norske Dommerforening. I et intervju med NRK i sommer sa han at det er fagforeningen som må overbevise de bevilgende myndigheter, slik politiet har gjort. Dette bærer preg av ansvarsfraskrivelse.

Det er en underlig anakronisme, at den tredje statsmakt er en salderingspost hos den andre. Domstolenes budsjett inngår i Justisdepartementets. Det er illustrerende når justisministeren sier at han dessverre ikke har mer penger til domstolene, for i år har han prioritert politiet. Etter Grunnloven er det Stortingets oppgave «å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter». Det er på høy tid med et selvstendig og uavhengig budsjett for domstolene.

Mer debatt: Sorry, det blir neppe busstilbud til hedersdamer på 97 år med rullator etter august 2019


Det største problemet er at Domstoladministrasjonens medarbeidere vet så lite om dommerhverdagen. Av 90 ansatte er 15 jurister. Noen har praksis som dommerfullmektig. Kun tre har vært tingrettsdommere – samlet i 1,5 år. To har vært lagdommere – 3 måneder hver.

Når direktør Sven Marius Urke kritiserer meg for å gi et feilaktig bilde av domstolene, må jeg få tilføye at jeg går i mitt 28. år som dommer. Urke var sist dommer i 1995, da han tjenestegjorde 2 måneder i Drammen tingrett.

Spørsmålet er om domstolene skal tjene DA, eller om DA skal tjene domstolene. Direktøren kjemper for DAs uavhengighet – og jeg for domstolenes.


Hør våre kommentatorer snakke om situasjonen etter valget, Oslo-pressens DAB-fortvilelse og regjeringens nikab-forslag

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?