Hvilke tiltak er nødvendig for at Festningen kan brukes som konsertarena?

Omstridt: Konsertarrangørene vil gjerne legge arrangementer til området ved Kristiansten Festning. Men krtikerne er mange. I dag skriver assisterende fylkeslege hva han mener. (Arkivfoto) Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen

I januar sa kommunens formannskap ja til utprøving av Kristiansten festning som konsertarena. Frem til og med 2017 tillates fem store konserter årlig med inntil 14000 besøkende. Bakklandet Menighet Omsorgsenter (BMO), et sykehjem med mange demente beboere, ligger 140 meter fra baksiden av den planlagte konsertscenen. Sykehjemmet frykter støyplager og helsekonsekvenser og påklaget vedtaket. Fylkesmannen stadfestet vedtaket, men uttalte at det må sikres ekstra tiltak for å unngå at kommunens lydkrav overstiges.

Fylkesmannen fant at lydkravene som kommunen stiller, er gode nok. De innebærer ikke helserisiko. Samtidig kom det frem at det blir vanskelig å overholde kravene uten flere støytiltak enn det kommunen krever. Uten ekstra inngrep, vil basslydene kunne bli uakseptabelt høye for BMO og nærmeste naboer. Derfor anmodet Fylkesmannen kommunen å sikre ekstra tiltak.

Utfordringen er altså basslyd. Hvordan vurderte Trondheim kommune dette? Som bakgrunn for vurderingen bestilte kommunen en støyutredning, men nettopp her ligger problemet. Utredningen tok ikke høyde for basslyd, den så kun på høyere toner.

At støyutredningen ikke undersøkte basslyden, henger trolig sammen med at Helsedirektoratets veileder «Musikkanlegg og helse» ikke angir grenser for basslyd ved 6 eller færre konserter per år. Da anbefales kun krav for høyere toner og de er tatt med i kommunens vedtak.

Formannskapet tok høyde for at beboere ved BMO er en sårbar gruppe. Etter råd fra kommunens Miljøenhet, som forutså at bassene kunne bli plagsomme for BMO og mange andre rundt Kristiansten, fastsatte man en grense for basslyd ved sykehjemmets fasade. Den får ikke bli mer enn 77 desibel. Videre må konsertene avsluttes innen kl. 23.00.

Kommunens vedtak krever også at arrangørene bruker samme høyttalersystemer og direktivitetskontroll som støyutredningen gikk ut fra. Dette for å holde støy fra høyere toner innenfor grensen. Men hva er direktivitetskontroll, og virker dette også på basslyd?

Direktivitetskontroll er en teknikk for å styre lyden mest mot stedet den skal være, nemlig publikumet foran scenen. Utenom publikumsområdet blir det så noe mindre støy og til en viss grad skånes omgivelsene. For høyere toner senkes lydnivået ved BMO betydelig med denne metoden, men ikke for bassene.

Direktivitetskontroll for basslyd er uvanlig, dog ikke umulig. Det er vanskeligere enn for høyere toner og krever spesielle høyttaleroppstillinger eller høyttalersystemer. Uten direktivitetskontroll sprer lavere toner seg fra lydkilden som ringer i vannet når man kaster en stein. Fylkesmannen estimerte at støynivået ved BMO sin fasade da kan bli 100 desibel, i verste fall mer. Så mye støy, mest dunk-dunk-lyder, blir helseskadelig for omsorgssenterets beboere.

BMO sine naboer i bindingsverkshus utsettes for øvrig for enda mer støy. Sykehjemmets steinmur demper nemlig bedre enn veggene i trehus. Uten tiltak mot basslyd, må derfor trehusbeboere ved parken belage seg på mye vibrasjoner i bjelkelag og klirring av glass i skapene.

Hvilke tiltak avhjelper problemet? Holder det med direktivitetskontroll? Mellom lydkravet på 77 desibel og de 100 desibel fra Fylkesmannens beregning, ligger 23 desibel. Gapet virker for stort å løse dette med direktivitetskontroll alene. Flere tiltak må til.

Hva med lydkontroll? Ved lydkontroll settes et maksimum støynivå og volumet skrues manuelt eller automatisk ned når støyen går over grensen. En mer avansert teknikk er å senke lyden ved å filtrere bort noen frekvenser. Å redusere lydbildet må likevel ikke gå på bekostning av musikkopplevelsen.

Neste mulighet er skjerming, for eksempel ved å bygge opp høye skjermvegger bak høyttalertårn. I tillegg kan BMO få ekstra lydisolering, skjønt dette ikke hjelper sykehjemmet sine naboer i trehus.

Hva er konklusjonen? Blir det mye støy rundt Kristiansten festning? Hvis man klarer å oppfylle støykravene, så blir svaret nei. I så fall vil det, også på avstand, høres at det foregår en utendørskonsert, men støyen på et fåtall dager blir overkommelig for de fleste naboer til parken. Slik er jo bylivet.

Foreløpig er det likevel uavklart hvordan støykravene kan oppfylles. Uten ekstra tiltak som nevnt over, blir kommunens eget krav for basslyd uoppnåelig. Trondheim kommune utfordres dermed til å finne ut hvilke tiltak som må til, samt sikre at disse gjennomføres. Først trengs mer utredning: Hvor mye reduksjon av lavere toner kan forventes fra direktivitetskontroll, lydkontroll respektive skjerming? Deretter kan kravene til arrangørene spesifiseres.

Kristiansten festning er et idyllisk sted, men utfordrende når det gjelder støy. En mulighetsanalyse i 2012 og senere rapporter fra kommunens Miljøenhet konkuderte med det samme. Det er urealistisk å tro at festningen tåler flere enn 14000 publikummere. En fremtid som arena for verdenskjente artister er dermed tvilsomt. Slike stjerner liker heller ikke kompliserte støykrav. Det var derfor klokt at formannskapet i januar også vedtok at letingen etter et mer egnet sted for store utendørskonserter i Trondheim må fortsette.