Miljøproblemet ingen snakker om

Ifølge politikere, klimaforskere, biologer og naturvernere, er vår tids klimaendringer og bevaring av det biologiske mangfoldet på jorden to av de viktigste miljøproblemene som det internasjonale samfunnet står overfor. I og for seg er jo dette riktig, men for varige løsninger av både disse og andre problemer – eksempelvis bekjempelse av fattigdom, nok mat og tilgang til rent vann – er det en sak, som (nesten) ingen snakker om, men som må løses dersom klimasituasjonen og det biologiske mangfoldet skal kunne reddes: Den tikkende bomben som økningen av antallet mennesker er. Til syvende og sist er dette kanskje den viktigste miljøsaken av alle, for om vi tenker oss at jorden bare hadde halvparten så mange mennesker, ville en rekke problemer, deriblant både de klimarelaterte og ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet, ha vært langt lettere å løse.

Hvert andre år legger WWF (World Wide Fund for Nature) i samarbeid med Zoological Society of London og Global Footprint Network frem en rapport – «Living Planet Report» – som har til oppgave å dokumentere tilstanden til det biologiske mangfoldet og hvordan dette påvirkes av mennesket og dets aktiviteter. Den siste rapporten, som ble lagt frem i slutten av september i år, er skremmende lesning. Hovedkonklusjonen er at det på dette området står langt verre til enn man hittil har trodd. Undersøkelser som måler utviklingen i mer enn 10000 bestander av dyr og fugler viser en samlet nedgang på mer enn 50 prosent fra 1970 til 2010. Antall medskapninger er med andre ord halvert i løpet av bare 40 år! Og til tross for mange fine ord og løfter er det ingenting – absolutt ingenting – som tyder på at det vil stanse der.

25. april 2003 kunngjorde daværende miljøvernminister Børge Brende (H) at tapet av biologisk mangfold i Norge skulle stanses innen 2010. Hans etterfølger Knut Arild Hareide (KrF) fulgte 9. september 2005 opp med å erklære at å stanse tapet av biologisk mangfold var hans fremste kampsak. Et år deretter igjen forkynte enda en ny miljøvernminister, SVs Helen Bjørnøy denne gang, at «regjeringen prioriterer det biologiske mangfoldet». Men ingen av disse, og heller ingen andre miljøvernministre eller politikere rundt om i verden, har klart å redusere, for ikke å snakke om stanse, det store tapet av natur, dyr og fugler som pågår på global basis hver dag året rundt.

Flere store miljøvernkonferanser i FN-regi har heller ikke hjulpet, og det gjorde heller ikke den oppmerksomheten temaet fikk i FNs store globale studie «Millennium Ecosystem Assessment», som ble lagt frem i 2005. Studien pekte imidlertid på hovedproblemet. Konklusjonen var at mennesket i økende grad påvirker det biologiske mangfoldet og økosystemene på en svært negativ måte. Det skjer både i form av til dels ulovlig jakt og fangst og overbeskatning, giftbruk og andre typer forurensninger, men først og fremst ved at menneskene stadig – og hurtig – øker i antall og hele tiden legger beslag på nye arealer og leveområder som våre medskapninger trenger for sin eksistens.

Verst og mest dramatisk er situasjonen i Sør-Amerika, hvor reduksjonen av biologisk mangfold de siste 50 år er på hele 83 prosent. Ingen del av kloden går imidlertid fri, heller ikke havområdene, for også sjølevende arter opplever en betydelig tilbakegang – nesten 40 prosent.

Globalt er en rekke kjente dyrearter i alvorlig fare for å forsvinne i løpet av kort tid. Norge er i så måte ikke blant de verst rammede, men det er ikke vanskelig å finne eksempler her til lands heller: fjellrev, villaks, bakkehekkende fugler som vipe, storspove og sanglerke samt flere av våre fuglefjellsarter er i full fart på vei mot stupet. Det samme gjelder en art som spurvefuglen hortulan, som det nå bare er ti registrerte hekkende par igjen av i Norge.

Hovedproblemet knyttet til bevaring av jordens biologiske mangfold er, og vil i årene som kommer i enda større grad bli, at vi er for mange mennesker på jorden. Befolkningsveksten har rett nok avtatt noe i senere år, men er fremdeles betydelig. Resultatet er altså at dyr og fuglers leveområder i stadig større grad ødelegges eller påvirkes negativt, både i form av ny bruk og på andre måter. Den skremmende økning av plastavfall som en økende befolkning etterlater seg i verdenshavene tar blant annet livet av én million sjøfugler hvert år, i tillegg til også fisk og sjøpattedyr. Stadig flere mennesker innebærer dessuten fortsatt store utslipp av klimagasser, global oppvarming og klimaendringer. Men til tross for at befolkningsveksten uten tvil er et alvorlig så vel sosialt som miljømessig problem, er det så langt ikke for alvor satt søkelys på hvordan vi skal løse dette og så snart som mulig få snudd utviklingen mot en reduksjon av folketallet.

Viktig medisin for å få dette til er bekjempelse av fattigdom, økt utdanning (både generelt og for kvinner spesielt) og at politikerne, såvel lokalt som regionalt, nasjonalt og globalt, slutter å tenke på og snakke om «vekst» i enhver sammenheng. En årlig tilvekst på 80 millioner mennesker på kloden er i hvert fall ikke bærekraftig, hverken på kort eller lang sikt.