Vi hører ofte at «kvalitetstrening» er en viktig del av treningen. Mange forbinder dette med høyintensitetstrening; det er de harde øktene som står i fokus.
I en periode var 4 ganger 4 minutters intervaller på moten. Budskapet var at all annen trening var bortkastet.
Jeg fikk etter hvert mange henvendelser fra fortvilte utøvere, trenere og foreldre. Muskulaturen var stokk stiv, kroppen var sliten, og prestasjonspilen pekte nedover – en kostbar lærepenge for mange som trodde slik trening var en mirakelkur.
For meg gjelder begrepet kvalitet i treningsarbeidet alle treningsøkter. Det er like viktig at kvaliteten på de lange, rolige øktene gjennomføres med riktig intensitet. Disse øktene utgjør selve grunnmuren i treningsarbeidet, og nettopp her gjør mange feil gjennom å trene med for høy intensitet. Jeg kaller det gjerne «lapskaustrening».
Det er en uskreven regel at man må ha 10000 treningstimer «i banken» for å prestere på et stabilt internasjonalt toppnivå. Her er det selvfølgelig individuelle forskjeller, men om man går inn på de beste utøverne i de ulike idrettene så stemmer dette ofte.
En av de store forskjellene er hva som skjer av fysisk aktivitet utover det som logges i treningsdagboka. Jeg husker fra egen ungdomstid at det var mer regelen enn unntaket at vi spilte ishockey i flere timer etter ordinær trening på vinterstid. Dette var ofte intensivt og ikke minst veldig morsomt. Ingen av disse hockeyøktene ble logget som trening, men var uten tvil med på å forsterke den fysiske grunnmuren.
La det være helt klart; er målet å kjempe om medaljer, finnes det ingen snarveier. Man må trene mye og hardt. Så er spørsmålet hvor mye totalt og hvordan periodisere gjennom treningsåret. Målet er ikke å sanke timer i treningsdagboka (noen har nettopp det som fokus), men å ha kvalitet i innholdet på hver eneste treningsøkt.
Jeg sjokkerte mange langrennsløpere på tidlig 80-tall. Flere av landets beste juniorer var mine klassekamerater på Heimdal VGS. I faget treningslære var oppgaven å lage en årsplan med detaljert treningsinnhold i de ulike periodene gjennom året. Jeg valgte en fireukers periodiseringsmodell med progressiv mengde i tre uker før en roligere fjerde uke. Antallet treningstimer var høyt og langt mer enn det som var vanlig for mine skolekamerater. Planen ble gjennomført den og jeg tror nok mange husker meg som en særing. Men jeg fikk betalt, og det var få av de andre som ble gode som senior.
Jeg har vært heldig som har kunnet jobbe med mange ulike idretter. Ikke bare som trener, men også gjennom min coachrolle i Olympiatoppen.
Det er mange fellestrekk; ikke minst antall treningstimer som kreves for å ha håp om medaljer i de store mesterskapene. De fleste medaljeutøverne ligger mellom 800-1000 timer i løpet av et år. Min erfaring er at om man tipper over 1000 timer, da er faren stor for å gå på en smell framfor å hente det lille ekstra.
En utfordring er utøvernes forståelse for hele treningsåret. I sykling starter grunntreningen 1.november. Da er mange klare til å gi full gass med både stort volum og mye intensitet. Det er dumt å være i toppform til jul, såkalt julestjerne. Klarer man å ha en god årsplan med progresjon, vil man totalt få et større treningsvolum enn om man blir for ivrig i starten. Det siste fører ofte til sykdom, skader og tapt trening.
En av Norges mest ekstreme toppidrettsutøvere gjennom tidene er Oddvar Brå. Vi har snakket mye om trening, ikke minst har det vært meget interessant å høre Oddvar selv fortelle om sin fantastiske karriere.
Jeg tror han og Ivar Formo har rekorden i antall treningstimer pr måned. I et eksperiment for å se hva kroppen tåler, trente de på det meste 157 timer i måneden! De hadde tre økter pr dag, og for å spare tid, skiftet de rett til treningsklær fra dusjen etter foregående økt. Da rakk de å spise og ligge litt på senga før det var på'n igjen. Eksperimentet ble ingen suksess, men de fikk testet grensene. Konklusjonen var at dette var for mye trening.
Sykling er en idrett som krever stor treningsmengde. Her trener noen opp mot 1200 timer pr år. Thor Hushovd har hatt rundt 1000 timer pr år fra jeg høsten 2003 overtok treneransvaret. Da han ble verdensmester i 2010 var timeantallet 911 timer og 20 minutter.
Antall timer konkurranser var 306 dvs 30 prosent av all «trening». Veldig få idretter har så mye konkurransetid i forhold til total treningsmengde.
Har man ambisjoner om å bli best innenfor sin idrett, er mitt klare råd; legg en langsiktig plan hvor progresjon i treningsvolum og belastning ivaretas. Det er ikke likhetstegn mellom å trene mest og bli best. Men helt udiskutabelt er det at vil man bli best, må man trene mye med optimal gjennomføring på hver økt.
Dette høres kanskje enkelt ut, men det som skiller de beste fra de nest beste, er nettopp kvalitet i gjennomføringen. De beste har en innebygd intensitets-belastningsmåler som gjør at de kan tøye grensene til det ekstreme samtidig som de «skrur av bryteren» og tar hvile når kroppen sier i fra.
Det gjelder å være ærlig – også når du tolker signalene fra kroppen din!