Taperne etter at det nå er avgjort at Sykehuset for Nordmøre og Romsdal vil bli bygget ved Molde er innbyggerne i Møre og Romsdal.
«Everybody knows that the war is over, everybody knows that the good guys lost», sang Leonard Cohen på Romsdalsmuseet i 2009. Sykehuset for Nordmøre og Romsdal vil bli bygget ved Molde. Ved en slik løsning blir det ingen vinnere, men mange tapere, nemlig innbyggerne i Møre og Romsdal fylke. Befolkningen på nordre Nordmøre taper mest, men mange av dem får likeverdige eller bedre tilbud på Orkdal sjukehus og St. Olavs hospital. 2166 smølaværinger blir latt mest i stikken.
«Everybody knows that the deal is rotten, Old Black Joe´s still pickin´ cotton»,sang også Cohen. Kristiansund er en velstående by. Men innbyggerne, og de sykehusansatte, føler seg urettferdig behandlet og krenket på vegne av sin by og sitt sykehus, og de gir klar beskjed.
«Everybody knows the fight was fixed, the poor stay poor, the rich get rich».
Molde får sykehuset fordi byen har mest fra før. Ny direktør for Helse Midt-Norge (HMN) argumenterer med «kvalitet, økonomi, og mindre sårbarhet i interimperioden». Molde har et sykehus med kvantitet og kvalitet. Kristiansund har noe mindre kvantitet enn Molde, men å antyde at Kristiansund ikke har kvalitet, er rett og slett frekt! Kristiansund har bl.a. et nasjonalt anerkjent ortopedisk fagmiljø, og en barneavdeling som har fungert meget godt siden 1968. Den ble stengt i helgene fra oktober i år, like før lokalisering av sykehuset skulle avgjøres. Av økonomiske grunner, vikarierende motiver, eller begge deler? Det foregår nå en belastende transport av barn og foreldre fra Kristiansund til Ålesund hver fredag, med evt. retur mandag, total reiselengde over 300 km. Det er fogderistrid mellom Kristiansund og Ålesund, og barnepasientene er taperne. Dette er «sårbarhet i interimperioden»!
Geografi og reisetid. Vi tviler ikke på at det er gjort god utredning når det gjelder reisetid, avstander og geografi. Vi registrerer at disse forholdene settes sammen i forskjellige sammenhenger etter som det passer partene.
Pasientgrunnlag. Her trenger vi en avklaring. Hvorfor har Molde et grunnlag på 70000 og Kristiansund 49000, når Nordmøre har 2000 innbyggere mer enn Romsdal?
Konsulentselskapene (Deloitte, Ernst&Young, McKinsey, etc.) har blitt gått etter i sømmene. En rapport fra USA, publisert i
Dagens Næringsliv i 2012, viser at konsulentselskapene leverer rapporter av svært ulik kvalitet og ofte nært opp til det som oppdragsgiver ønsker seg. Rapporten til Holte Counsulting er på ingen måte feilfri, og representerer ikke «gullstandarden», selv om Helse Møre og Romsdal (HMR) og HMN oppfatter det slik, og lar den få avgjørende betydning. Norsk helsevesen er i økende grad styrt av økonomiske hensyn og konsulentselskaper (New Public Management).
Norske helseforetak har brukt over 6 milliarder på konsulenthjelp de siste 10 år, noe mer enn hva det nye sykehuset vil koste. Riksrevisjonen har karakterisert helseforetakenes utgifter til konsulenter som en skandale.
Utskiftninger har preget innspurten. Det har vært ensidig fokusert på avgangen til direktør for HMR. Ifølge
Romsdals Budstikke ble forrige direktør for HMN felt av Akademikernes samarbeidsutvalg for HMN, noe som igjen førte til at forrige styreleder HMN trakk seg i protest mot sentral innblanding. Hvorfor har disse to avgangene kommet i bakgrunnen? Og hva ville ha skjedd hvis forrige styreleder HMR (fra Nordmøre, erstattet i april), forrige direktør HMN, forrige styreleder HMN og forrige direktør HMR ikke hadde blitt borte kort tid før avgjørelsen? Siste nytt er at styrelederen for HMR og helseministeren har kommet i søkelyset. At det oppstår konspirasjonsteorier oppe i alt dette rotet er uunngåelig, og behovet for gransking er åpenbart.
Fylket har fått «slagside» i sin sykehusdekning. Det blir en times ambulansetur mellom Molde og Ålesund når tunnelen under Romsdalsfjorden er ferdig. Slagside kan som kjent føre til havari. Molde lover å ikke utfordre Ålesund som fylkets største og viktigste sykehus, men hva skal vi tro? Nærheten kan bli et problem.
Jubelen står ikke i taket i Molde, i hvert fall ikke i det offentlige rom eller i media. Dette er smart og klokt. Snart kommer de første utstrakte hendene mot nord og sør, men vil de bli tatt imot? Ny styreleder for HMN uttaler at «nå må fogderistriden opphøre». Meget ambisiøst. Rivaliseringen mellom fogderiene har eksistert i generasjoner, og er som det fremgår, mer blomstrende enn noensinne.
Kampen om flyplassen (1965-1972) endte med at Kristiansund og Molde fikk hver sin lufthavn. Avstanden mellom Kvernberget og Årø er så kort at det er unikt i norsk og internasjonal luftfart. En meget kostbar løsning, som har bidratt til å redusere samferdsel og samarbeidmellom Molde og Kristiansund, og har vedlikeholdt konfliktnivået mellom de to byene de siste 45 år. Dette er en relevant parallell til sykehuskampen. Molde må ta ansvaret.
Vår mening er at avgjørelsen er uklok og historieløs.
Helheten er blitt tilsidesatt, man har tatt helse ut av en total samfunnssammenheng. En lokalisering utenfor Kristiansund ville ha gitt et sammenlignbart helsetilbud, et mer balansert, raust og rettferdig Møre og Romsdal, og kanskje en bedre atmosfære for fremtidig samarbeid. Til alt overmål foreligger bare vage planer om hvilke medisinske tilbud man tenker seg i Kristiansund.
Forøvrig er det alvorlig at man ikke har en plan for hvilket akuttmedisinsk tilbud man tenker seg for Kristiansund og Nordmøre i framtiden. En befolkning på over 40000 må ha et geografisk nært tilbud ved akutt medisinsk nød.