Ambulanse Midt-Norge HF ble stiftet som et midlertidig foretak for å ivareta etablering og drift av ambulansetjenesten i 2013 og 2014.
Deretter skulle tjenesten overføres til sykehusforetakene fra januar 2015. Det er på tide å oppsummere hva vedtaket om å drive all ambulansevirksomhet i Midt-Norge i offentlig regi har betydd så langt.
Før ambulanseforetaket tok over driften fra nyttår 2013, ble det anskaffet 60 nye og overført 58 pent brukte ambulansebiler. Arbeid med å standardisere utstyret startet. Det ble gjennomført 37 prosjekter med nybygg og rehabilitering av ambulansestasjoner. Ny IKT-løsning har knyttet stasjonene direkte til sykehusene med helsenett. Mellom 700 og 800 ansatte fikk ny arbeidsgiver. Driften ble overført uten operative avvik.
Høy kvalitet og god tilgjengelighet skulle være styrende for ambulansetjenesten i hele regionen, og ambulanseforetaket skulle bygge opp en organisasjon for å innfri dette. Faglig og organisatorisk standardisering og kvalitetsheving var overordnede mål.
Et intensivt arbeid har vært gjennomført for å sikre dette. Faglige hovedelementer har vært å etablere virksomhetsdokumentasjon, samordne og styrke evne til håndtering av uønskede hendelser og erfaringslæring, samordne kompetansekrav og -utvikling, samordne opplegget rundt over 80 lærlinger, utvikle mer effektive læringsformer, utvikle felles kunnskapsbaserte retningslinjer med fortløpende oppdatering, og innføre forbedret pasientovervåkings- og behandlingsutstyr med samband til sykehusene. Dette er verktøy for å sikre en lik behandling av sammenlignbare sykdomstilstander eller ulykker i hele regionen. Det er lagt grunnlag for et miljø for forskning og utvikling og bidrag i viktige nasjonale utviklingsprosesser.
Virksomhetsdokumentasjon (-data) legger grunnlag for analysearbeid, som gjør oss i stand til bedre å tilpasse tjenestene til behovene. Etablering av robust og kostnadseffektiv drift, god ressursstyring, forutsigbare arbeidsvilkår for de ansatte og harmonisering av avtaleverk har vært sentrale organisatoriske mål. Det er etablert en IKT-plattform som sikrer informasjonsflyt både internt i foretaket og mot samarbeidende enheter. Det er utviklet system for anskaffelse, drift og vedlikehold av ambulansekjøretøy som sikrer en kostnadseffektiv og trygg drift av en stor kjøretøypark. Dette er noe Midt-Norge er først ute med i landet.
Helhetlig økonomistyring gir et godt grunnlag når sykehusforetakene skal planlegge og styre sine ambulanseavdelinger framover. Virksomheten har vokst sterkt gjennom den siste tiårsperioden med en årlig økning i oppdragsmengde på mellom fem og ni prosent. En registrerer tegn på at veksten målt i antall oppdrag kan være i ferd med å flate ut. I 2014 ble det gjennomført ca 86600 oppdrag, en vekst på to prosent fra 2013.
Erfaringstall viser at kostnadsnivået med drift i offentlig regi var høyere enn den økonomiske rammen som ble stilt til rådighet for tjenesten. Det er spesielt personalkostnader som har medført større kostnader enn forventet. Dette skyldes i hovedsak at overgangen til offentlig tjenestepensjon ble vesentlig dyrere enn forutsatt og at en erfarte at ambulansetjenesten var betydelig underbemannet i forhold til det reelle behovet for personell. Dette måtte løses ved bruk av overtid.
Det er ikke lett å svare på hvor mye dyrere drift i offentlig regi er i forhold til privat drift da vi ikke vet hvilken prisøkning som ville ha påløpt ved en fornyet utlysning av kontrakter. Andre transporttjenester har for eksempel hatt økning på 35-45 prosent fra en kontraktsperiode til neste.
I to-års perioden hvor ambulansetjenesten i regionen har vært organisert som et eget foretak er det lagt ned mye arbeid i standardisering og harmonisering av tjenesten. Det har skapt et godt grunnlag for at de tre sykehusforetakene i fellesskap skal kunne utvikle ambulansetjenestene i regionen videre. Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten som har ligget etter i forhold til kompetanse og pasientsikkerhet. Arbeidet med kompetanseutvikling og økt pasientsikkerhet må fortsette.
De ansattes medvirkning til disse resultatene kan ikke undervurderes. De har vist en meget positiv innstilling til utvikling og endring. Det blir det også viktig å bygge videre på når sykehusforetakene overtar og skal fortsette standardiseringsarbeidet for å sikre høy kvalitet og god tilgjengelighet i hele regionen ved hjelp av de fellesskapsløsningene som er etablert.