Sexsalget i Trondheim blomstrer. Sør-Trøndelag politidistrikt setter dette i sammenheng med at de ikke har prioritert håndheving av sexkjøpsloven i en periode.

Politiets innsats mot prostitusjon i Trondheim (Pimpit) er nå på plass igjen. Bare i januar opprettet de 34 anmeldelser som handlet om sexkjøp, og rett før jul ble en mann siktet for hallikvirksomhet. Parallelt foregår diskusjonen om hvorvidt sexkjøpsloven bør bestå eller ikke.

Både Høyre, Venstre og Frp var kritiske til innføringen av sexkjøpsloven i frykt for at den først og fremst ville ramme de prostituerte, og bidra til å gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere. Om loven har bidratt til å bekjempe menneskehandel har også vært usikkert. Denne usikkerheten førte til at regjeringen ønsket en evaluering av loven. Evalueringen fra Vista Analyse, som ble lagt frem høsten 2014, er tydelig på at lovens formål; reduksjon av menneskehandel, reduksjon av antall prostituerte samt forebygging og påvirkning av holdninger, er oppfylt.

Prostitusjonsmarkedet i Norge har endret seg de siste 30–40 årene. På 70- og 80-tallet var markedet dominert av norske kvinner. Vi har nå fått et mer mobilt marked med et økt antall utenlandske prostituerte. Norge er gradvis blitt en del av det internasjonale prostitusjonsmarkedet. Det er en sterk vekst av prostituerte fra fattige land. Markedet har gått fra å være et selgers marked til et kjøpers marked, og mange av kvinnene er utnyttet av kriminelle nettverk. En stor del av kvinnene i Trondheim kommer fra Russland, Romania og andre Østeuropeiske land. Ifølge politiet oppfattes de som sårbare.

Hensynet til menneskehandel er en sentral del av formålet bak sexkjøpsloven, og man kan frykte at Norge blir en arena for mer omfattende menneskehandel dersom sexkjøpsloven fjernes. Det viser seg at bakmenn og halliker til enhver tid har oversikt over markedet i Europa. De styrer sine kvinner dit inntjeningspotensialet er størst og risikoen for å bli tatt er minst. Dette ble dokumentert under menneskehandelsakene i Trondheim i 2005 og 2006, og er også et av funnene hos Vista Analsye gjennom flere intervjuer med de prostituerte.

I denne sammenheng er det interessant å se på internasjonal forskning som sier at land hvor prostitusjon er lovlig, har mer rapportert menneskehandel. Nå vurderer både Tyskland og Frankrike å stramme inn liberaliseringen. I neste omgang vil graden av liberalisering i andre europeiske land, med stor sannsynlighet ha en betydning for hvor mange prostituerte som kommer til Norge.

Prostituerte rapporterer om et vanskeligere marked etter at sexkjøpsloven ble vedtatt. De forteller om en mer utrygg tilværelse og vansker med å skaffe seg husvære som følge av politiets aksjoner. Samtidig svarer prostituerte entydig ja på at det hadde vært flere prostituerte i markedet uten sexkjøpsloven. De prostituertes interesseorganisasjon (Pion) har kritisert evalueringen fra Vista Analyse. De mener blant annet at evalueringen burde ha lagt vekt på at de prostituerte har fått en vanskeligere situasjon etter innføringen av loven. Vista Analyse repliserer at det ikke er deres oppgave å vekte de forskjellige virkningene og lage en totalkonklusjon der alle forhold er vektet. Dette overlater de til politikerne.

Vi må forhindre at stadig nye kvinner blir trukket inn i miljøet. Jeg mener det er minst like viktig å beskytte de som ennå ikke er rammet som de som allerede er på innsiden. Dersom vi fjerner loven er det stor sannsynlighet for at flere velger prostitusjon som inntektskilde. Når det er sagt: det vil bli viktig framover å prioritere tiltak som bedrer hverdagen for de prostituerte. Kompetansen hos politi- og hjelpeapparat må styrkes over hele landet, slik at de prostituerte får god og riktig hjelp.

Når det gjelder politiets tilbakemelding til Vista Analyse, har ingen gitt uttrykk for at loven bør fjernes eller at den er overflødig. Tvert imot presiserer de at sexkjøpsloven virker sammen med hallikparagrafen og lov mot menneskehandel. Sexkjøpsloven kan gi innblikk og informasjon som er av betydning for de andre lovene. Politiet beskriver den som et nyttig verktøy som bidrar til at det er mulig å gå etter bakmenn og voldelige kunder. Det er mye informasjon å hente hos kunder, særlig når den prostituerte ikke ønsker å bidra. Det viser seg at opplysninger fra kunder har vært viktig i flere halliksaker som er kommet til doms.

Politiet opplever ikke at markedet har gått under jorden eller at kvinner vegrer seg for å ta kontakt. «Finner kunden kvinnen, så finner også politiet kunden og kvinnen» hevdes det. Mange politidistrikt fokuserer for øvrig på hjelp til den prostituerte, og i Bergen er det politiet som henviser flest prostituerte til Rosa-prosjektet, som er et hjelpetiltak opprettet for kvinner utsatt for menneskehandel.

Vista Analyses evaluering sannsynliggjør at formålet med loven er oppfylt. Ut fra det vi har av dokumentasjon i dag, er det ikke riktig å fjerne loven. Myten om den lykkelige prostituerte avlives langt på vei. Det som kanskje er et enkelt kjøp for kunden, er som oftest for selger et resultat av et liv som har nådd et bunnivå. Et flertall i SørTrøndelag Høyres fylkesstyre sier seg enig i dette og vårt høringssvar til regjeringen er: Behold sexkjøpsloven!